Citigroup, USA 3. største bank, ønsker å plassere sine medarbeidere og sjefer i et åpent kontorlandskap. De er også tilhengere av clean desk-ideologien – hvor folk istedenfor faste plasser setter seg der det passer seg når det passer seg å sette seg. Denne stolleken gjør at en kan spare plass (og urbanistisk husleie), da en del av staben til enhver tid er sykmeldt, på kundebesøk eller har ferie. Ulempen både med kontorlandskap og stollek er at bedarbeiderne hater begge deler, skriver Berlingske Tidende.

En støyskjerm i autovernet er lav, men kan gi bra støydemping for hus og utearealer som ligger lavere enn veien. Foto: Thor Nielsen, Sintef.

Hvis støyskjermer kan henges direkte på rekkverk langs veien, utnyttes fundamentering og stolper som alt er der. Enkelte stive veirekkverk har allerede støyskjermer. Nå ønsker Statens vegvesen kombiløsningen også på ettergivende veirekkverk, autoverntypen som er vanligst langs norske veier. Hvordan integrere støyskjermer her, og hva bør de lages av? Forskere ved Sintef har utredet hvordan det er mulig å sikre at hele konstruksjonen tilfredsstiller de kravene som stilles til rekkverk. Forskerne går for aluminiumsplater som støybeskyttelse. 

Mer. 

Kraftig støy under svangerskapet kan være skjebnesvangert for barnet. Foto Wikimedia Commons.

Kvinner bør ikke utsettes for kraftig støy under graviditeten. Det øker risikoen for hørselsskader hos barnet. I miljøer med kraftig støy på arbeidsplassem (>85 dBA som gjennomsnitt) øker faren for hørselsskader med 80 %, viser en studie ved Karolinska Institutet av over 1,4 mill. mennesker, født 1986–2008 i Sverige. I praksis vil det si at gravide ikke bør arbeide på steder hvor støyen er så sterk at en må eller bør bruke hørselsvern. Diskoteker og andre steder med øredøvende musikk, oljebransjen og bygg og anlegg er arbeidsplasser hvor slik støy forekommer.

Forskerne har korrigert for mødrenes yrke, røykevaner, m.m. Noen har antatt at fosteret er godt beskyttet mot støy utenfra, men det er ren overtro. Lavfrekvent støy under 200 Hz kan tilmed forsterkes ved passering gjennom fostervannet. At lavfrekvent støy er særlig vanskelig å dempe, har en visst lenge. Likeså har en for lengst påvist at barna har større risiko for stress og vekstreduksjon hvis mødrene har vært utsatt for kraftig støy.

Mer 

Ingen park i regi av Norsk Motorklubb Ytre Namdal. Foto Wikimedia Commons.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har opphevet reguleringsvedtaket som gikk inn for et anlegg ved navn «Valmyra Motorpark» i Nærøy.
– Dette var en kjempenyhet, sier Per Arne Sørli i Aksjonsgruppa mot Valmyra Motorpark til etter at Fylkesmannen har opphevet reguleringsvedtaket i Nærøy kommunestyre. Reguleringsplanen kan medføre «vesentlige negative» støyvirkninger. Kommunen har ikke «i nødvendig grad» fastsatt vilkår for å avbøte eller begrense disse potensielle «vesentlige negative» støyvirkningene, heter det i Fylkesmannens vedtak.
Vel 1½ år etter at et enstemmig kommunestyre vedtok reguleringsplanen for den såkalte parken, har Fylkesmannen fattet sitt vedtak. Med et klagedokument på 355 sider har dette vært den mest omfattende klagesaken Fylkesmannen har behandlet.

Fylkesmannen om forholdet til støy

«Under planprosessen er det framlagt en utredning om støy og støyproblematikk. I rapporten er det konkludert med at støyvirkningene fra anlegget vil være begrenset. Denne konklusjonen bygger imidlertid på klare forutsetninger om plassering og bruk av banene. Kommunen har vedtatt en reguleringsplan som åpner for fri plassering og bruk av banene. Fylkesmannen mener derfor at reguleringsplanen kan medføre mer omfattende støy enn det som framgår i konklusjonen i støyrapporten.»

Mer

Kommunenes skepsis til dette betyr at de i langt større grad enn regjeringen har lyttet til folkeviljen og ønsket om en stille natur i denne saken, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Motstanden mot snøscooterløyper i vintersportfylkene Hedmark og Oppland overrasker Frp. Men kanskje motstanden nettopp skyldes hensynet til vintersporten. Naturvernforbundet jubler, iallfall. Ingen av kommunene i Oppland vil ha snøscooterløyper likevel. Også i Hedmark har mange snudd. Rundt 20 kommuner i de to innlandsfylkene søkte i 2013 om å få delta i forsøksordningen der kommunene sjøl skulle få bestemme mulig fornøyelseskjøring med snøscooter i kommunen.
Mer.

I sin uttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat om forenkling av Plan og bygningsloven, peker Norsk forening på støy mot en rekke forhold som vil svekke arbeidet for å realisere nasjonale miljømål. Begrunnelsene for forenklingene i høringsnotatet representerer kortsiktige mål: mindre ressursbruk og raskere fremdrift. Disse målene bør veies mot blant annet den årlige helsekostnad på ca  100 milliarder  kroner, påført staten fra støy- og luftforurensning, og den fullstendige mangelen på oppnåelse av vedtatte nasjonale mål. Regjeringen må ta ansvar for den langsiktige planleggingen påkrevd i lovformålet, uansett kortsiktige hensyn.

KVU-samarbeid mellom Ruter, Statens vegvesen og Jernbaneverket

Folketallet i Oslo-området øker voldsomt, og kollektiv- og sykkelsatsningen må økes enda mer for å oppnå målet om nullvekst i biltrafikken. Konseptvalgutredningen (KVU-en) Oslo-navet anbefaler en overgang fra nav til nettverk, dvs. et kollektivsystem med flere store knutepunkter, ikke bare ett. KVU-en anbefaler bl.a.:

• Ny T-banetunnel Bryn–Tøyen-Majorstuen over (rettere sagt under) Grünerløkka–Youngstorget–Stortinget–Bislett.
• Fornebubanen og T-bane til Ahus.
• To nye jernbanetunneler – Oslo S–Lysaker og Økern–Bislett–Nationaltheatret. Disse gjør det mulig å kjøre lokaltogene som S-baner, med avganger hvert 10. minutt eller oftere innen Lillestrøm–Asker–Ås.
• Flere trikkelinjer.

Tiltakene er beregnet å koste ca. 80 milliarder. Tunnelene vil koste mest, men vi også ha størst kapasitet. Det Store Under er også det kraftigste virkemiddelet for å redusere støyen fra kollektivtransporten. Her bør noen tiltak, som elektrifisering av bussene, gjøres snarest.

Hent KVUortversjonen her!

Lavere fartsgrenser er blant foreslåtte tiltak. Foto Wikimedia Commons.

Ny kunnskap om helsebelastningen av partikler tilsier at dagens grenser ikke er strenge nok. Miljødirektoratet vil skjerpe grensene for svevestøv fra 1/1-2016. Det er et betydelig gap mellom nivåene som gir trygg luft og dagens grenseverdier. Forslag til forskriftsendring vil bidra til å redusere dette gapet. De foreslåtte forskriftsendringene er en innstramming både av tillatt årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv og en reduksjon i antallet dager det er tillatt å overskride nivåene.

− De foreslåtte endringene gir Norge mer ambisiøse grenseverdier enn EU, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Tiltak

Av tiltak foreslått av direktoratet gir redusert bruk av piggdekk og lavere vinterfartsgrenser også mindre støy. Det samme gjør mindre biltrafikk og elektrifisering av transport. De minste og kanskje farligste støvpartiklene reduseres også med ettermontering av partikkelfilter på bygg- og anleggsmaskiner, og utskifting av gamle vedovner til rentbrennende ovner.

Mer