Umeå og åtte andre byer satser på bærekraftig godstransport ved hjelp av EU-midler. Foto: Fredrik Larsson.

Umeå lager nå et program for bærekraftig godstransport i sentrum. Det legger vekt på ay godstransporten skal være trygg, trafikksikker og med minst mulig miljøpåvirkning inkl. luft- og støyforurensninger. Programmet skal bl.a. skape forutsetninger for at godset kan leveres med eksosfrie og stillegående kjøretøy.

Mer.

Folkehelseinstituttet har oppdatert sin nettside om støy, Den omfatter opplysninger om støy og helseskader, omfanget av forskjellige støykilder m.m., og med referanser til regelverket og faglitteraturen.

Mer.

Nye i styret: Styremedlem Sven Brun og varamedlem Paal Sjøwall, begge også aktive i Stopp støyen-aksjonen i forbindelse med beredskapssentret på Taraldrud. Foto Pål Jensen

Årsmøtet i Norsk forening mot støy valgte følgende styre med akklamasjon:

Nytt styremedlem er Sven Brun, etter at Emily Robertson valgte å tre ut av styret.

Nytt varamedlem er Paal Sjøwall, etter at Henrik Steffens fratrådte ved årsskiftet.

Styremedlem Ingunn Milford tok gjenvalg. Styremedlemmene Hans Otto Watne, Kristin Sandaker og Ole-Erik Yrvin, samt varamedlem Tim Hofer, var ikke på valg.

Sverige subsidierer bruk av fossilt brensel og fossile drivstoffer med ca. 30 milliarder svenske kroner (ca. 28 mrd. norske), har Naturskyddföreningen beregnet i en rapport om klimaskadelige subsidier. En stor del av subsidiene går til eksosskapende og støyende virksomhet, først og fremst bil- og flytrafikk: Lavere avgift på diesel enn på bensin, skattefradrag for matpakkekjøring, skattefritak for innenriks flytrafikk, momsfritak for internasjonale reiser (fossil andel), momsnedsettelse for innenriksreiser (fossil andel) osv. Hvor mye av subsidiene som går til støyende virksomhet fremgår ikke, men minst halvparten går åpenbart til støyende trafikk.

     Rapporten understreker at slike subsidier ikke er et særsvensk fenomen. På verdensbasis ble utvinning og forbruk av fossilt brensel i 2015 subsidiert med 425 milliarder dollar (ca. 3 billioner kr), ifølge beregninger i regi av Nordisk ministerråd. En stor del av disse billionene bidrar til å gjøre støyende virksomhet billigere enn den burde være.

Mer.

Enda mer (hele rapporten)

Hverken kontaktledning eller dieselstøy. Foto: Alstom

Den britiske regjeringen vurderer å fase ut dieseldrevne tog innen 2040. Men den ønsker samtidig ikke å elektrifisere den nordlige delen av hovedlinjen London–Leeds–Manchester. Derfor ønsker den et pilotprosjekt med hydrogentog. De planlegges å være på skinner sent i 2019 eller i 2020. Alstom (som står bak bl.a. de berømte TGV-ene) begynte tidlig i 2017 å testkjøre sine Coradia iLint i Tyskland og Tsjekkia. De tar 300 passasjerer. Toppfarten er 140 km/t. De kan kjøre 600–800 km på full tank. Tilsvarende tog vil formodentlig kunne kjøre Oslo–Trondheim gjennom Østerdalen på én tank (dette med et forbehold fordi stigningene og behovet for oppvarming i den østerdalske vinter er større enn i England). De eneste utslippene er vann. Og beboere langs linjen slipper støyen fra dieselmotorene.

Mer.
Sintef-rapport om alternative drivstoffer for uelektriske strekninger 

Nullvekst i personbiltrafikken alene er ikke nok til å redusere støyplagene fra veitrafikken hvis tungtransporten på vei fortsetter å øke – med mindre tungtransporten elektrifiseres. Foto Pål Jensen

Stortinget har (gjennom klimaforliket) vedtatt at all persontrafikkvekst i større byområder skal skje med kollektivtransport, gange eller sykkel. Men like fullt kan veitrafikkstøyen øke, selv med uendret fart: Vedtaket sier ikke noe om andre motorkjøretøy – hverken varebiler eller tungtransport.

Ubehagelige fakta om tungtransport

Brekke & Strand Akustikk AS (BSA) har kartlagt støyen langs store deler av T-bane- og trikkenettet i Oslo. Og langs Ekebergbanen konstaterte de at oppgradering og montering av skinnelivsblokker ikke gav mindre støy. Ved målinger i en krapp kurve hadde støyen økt kraftig. Dette tilskrives skinneskrik, og frekvensdiagrammene viser at det vesentlig er SL95, «Italiatrikkene», som skriker. Skinnesmøring hjalp riktignok en god del – en stund. På en rett strekning var støyen omtrent uendret. Skinnelivsblokkene har ikke hatt vesentlig effekt.

Se «Italiatrikkenes» feberkurve!

Kinesiske byer finner magnetbaner tiltrekkende. De er også støysvake, uten støyen hjul/skinnegang.

Kina bygger ikke bare mer T-bane enn noen annen nasjon. Noen byer, bl.a. Beijing, finner også mangnetbaner tiltrekkende for lokaltrafikken. For konvensjonelle lokaltog, trikker og T-baner forårsaker kontakten hjul/skinnegang mesteparten av støyen. Susing, summing fra motorene osv. utgjør normalt en mindre del. Derfor sies magnetbaner å være de mest støysvake baner som finnes. De kinesiske er målt til 65 dBA på 10 m hold. Croydon utenfor London krevde til sammenligning at de nye trikkene ikke skulle støye mer enn 76 dBA, dvs. at én Croydon-trikk tillates å støye mer enn ti magnettog. Under tilsvarende forhold ligger «Italiatrikkene» (SL95) i Oslo på 80-tallet eller høyere, ikke sjelden over 90 dBA.

Mer.