Nyheter
Kakofonien rammer folk flest, ikke bare hørselshemmede
Oppdatert : 07 mai 2019
cafe2

Lydforholdene gjør at ca. halvparten av svenskene ofte eller av og til har vanskelig for å høre hva som blir sagt på utesteder.

     

Kakofonien og hørselsproblemene rammer langt flere enn de hørselshemmede. Iflølge Hörselskadades Riksförbunds (HRF) undersøkelser gjør lydforholdene at ca. havparten av svenskene (51 %) ofte eller iblant har vanskelig for å høre hva som blir sagt på restauranter, kafeer osv. På arbeidsplassene gjelder dette 44 %. I tillegg kommer de som må gjenta hva de sa de, ofte ved å heve stemmen for å overdøve bakgrunnsstøyen fra alle de andre som må heve stemmen for å overdøve bakgrunnsstøyen… (Lombard-effekten). Undersøkelsene er ti år gamle, men forholdene har neppe bedre seg, og de er neppe bedre i Norge. Derfor har vi dekning for påstanden om at kaofoni og dårlige lydforhold rammer folk flest.

Mer (mye mer).

Lombard-effekten.

Folkehelseministeren og støy
Oppdatert : 04 mai 2019
listhaug-taraldrud

Sylvi Listhaug tok ordet «støy» i sin munn da hun tok det første spadestikk for bedreskapssentret på Taraldrud.

Mye har vært sagt og skrevet om og av vår nye eldre- og folkehelseminister, Sylvi Listhaug. Helsepolitikk er ikke nytt for henne, for hun har også en fortid som helsebyråd i Oslo. Men har hun sagt eller skrevet noe om folkehelseproblemet støy?

     Google har ca. 9680 treff på ”Sylvi Listhaug” ”støy”. De fleste gjelder «støy» som ikke hører under Støyforeningens domene. Men 1. mars 2018 uttalte hun seg om «vår» støy. Kanskje det har forekommet flere ganger, men vi har dessverre ikke kapasitet til å gjennomgå alt hun har sagt og skrevet.

     

Kraftsenterstolthet…

I sin korte karriere som justisminister rakk hun å uttale seg om beredskapssentret på Taraldrud, hvor hun bl.a. uttrykte stolthet:
– Dette vil bli et et kraftsenter for politiet i Norge for å trene, øve og trygge beredskapen i landet, og gjør oss enda bedre rustet til å møte en fremtid der så mye kan skje.

     

…men veldig stor forståelse for naboengasjementet

Men hun sa også:

     – Jeg har veldig stor forståelse for det, for det er klart at når det kommer noe nytt i nærmiljøet så vekker det reaksjoner. Mange blir bekymret for hvilke innvirkninger dette vil få for lokalmiljølet. Samtidig er jeg glad for at man har funnet løsniger som gjør at man får støysikret området og tilpasse prosjektet, slik at det går minst mulig ut over naboene, sier Listhaug.

     Hun sørget også for at en i Støyforeningens styre fikk plass under grunnstensnedleggelsen.

Mer om Sylvi Listhaugs innsats mot støy

Tid for russebråk?
Oppdatert : 30 april 2019
russesykkel

Heller dette enn russebusser med øredøvende larm. De må riktignok heve taket hvis de vil ha med kontrabassen. Ill. FIVH.

  

En støyforeningsklassiker til glede for nye lesere 

– og nostalgiservice for de gamle

Eller kanskje ikke? Politiet vil tåle mindre støy, lovet Ole Magnus Jensen i Ungdomspatruljen ved politiet i Asker og Bærum alt i 2017. De er riktignok fusjonert med Oslo (såkalt nærpoliti). Politiet (formodentlig både nær- og fjernpolitiet) er lei av å bli nedringt av naboer som plages av nattlig russebråk, som regel i form av øredøvende musikk fra russebusser.

   

Nytt om russebråk

Politiet i Asker og Bærum kan melde at antall russebuss er mer enn halvert de siste årene☺

   

Nostalgiservice om russebråk 

russ-hysj

Russesang fremført av Mutt Aiello, Støyforeningens Grand Old Lady, i de harde 90-åra. Kan spilles med strengt akustiske instruemnter som gitar, mandolin og fele. Horn? Blås i det.

Årets støyfrie dag 2019 - onsdag 24. april
Oppdatert : 24 april 2019
Skjermbilde 2019-04-24 08.45.50

     Støyfri dag (International Noise Awareness Day) er en spesiell dag dedikert for å markere bevissthet og forståelse for støy, og hva dette betyr for helse, velvære og livskvalitet for befolkningen. Det er en dag for hver enkelt av oss til å føle på lydmiljøet rundt oss, og hvordan vi vil ha det.

    Dagen ble innstiftet av Center for Hearing and Communication for å fremme kunnskap og internasjonal om beydningen av å ta vare på og utvikle gode lydomgivelser. Dagen skal skape økt bevissthet om den negative spiralen som det moderne samfunnet er inne i og motivasjon for målrettet innsats for å dempe de mest dominerende støykildene og samfunnsutviklingen som fører til stadig fler støyplagete. En utvikling som leder til redusert livskvalitet, en rekke alvorlige sykdommer og i siste instans prematur død.

-  Støyfri dag har vært arrangert siden 1996, og arrangeres alltid den siste onsdagen i april. I år er 24. gang støyfri dag markeres i Norge.

120 – og mer støy?
Oppdatert : 10 april 2019
120-bremen

Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet sett på muligheten for å øke fartsgrensen på motorveier til 120 km/t der det i dag er 110. Hvis bilistene holder fartsgrensen, vil dette gi ca. 1 dBA mer gjennomsnitsstøy, samme som om biltrafikken hadde økt ca. 13 %. Det forutsetter at fartsøkningen ikke fører til mer biltrafikk. Rapporten til Vegdirektoratet leveres departementet i mai.

     Naturvernforbundet i Sarpsborg har gått motsatt vei, ved å foreslå miljøfartsgrense på 60 km/t (som på enkelte veier i Oslo om vinteren) på E6 gjennom byen. Alexander Leirstein (Frp) har imidlertid utforsket at dette ikke vil gi mindre svevestøv eller eksos, og at det vil skape flere hverdagskriminelle.

     Økes farten fra 110 til 120 km/t, sparer bilistene nesten tre sekunder pr. km. I Østfold har 38,5 km av E6-motorveien fartsgrense på 110 km/t. så her bilistene spare 1.45 minutt på hele strekningen. Det forutsetter at hverdagskriminaliteten ikke endres som da farten ble satt fopp fra 100 til 110. Men på E6 mellom Ås og Patterødkrysset i Moss skjedde nettopp det: Råkjøringen økte da fartsgrensen ble satt opp fra 100 til 110 km/t 

Mer

Ford: Mirakelmateriale gir mindre støy
Oppdatert : 08 april 2019
grafen-ford

Støydempning av bilmotorer har nådd et nytt og høyere nivå, hevder Ford. Det gjelder det karbonbaserte mirakelmateriale grafén. Sammen med Eagle Industries og XG Sciences har Ford utforsket at en blanding av grafén og skum reduserer støyen med ca. 17 %, dvs. ca. 0,8 dB (desibel). Det tilsvarer omtrent virkningen av å redusere farten med 5 km/t. Siden dekkstøyen ikke påvirkes, blir samlet støyreduksjon betydelig mindre.

Mer.

Kortintervju med byrådslederen i miljøhovedstaden
Oppdatert : 01 april 2019
raymond

Byrådsleder Raymond Johansen. Foto Wikimedia Commons.

– Stadig flere plages av støy, også i miljøhovedstaden Oslo. Hva bil byrådet gjøre med dette, byrådsleder Raymond Johansen?
– Byrådet skal vurdere kriterier det kan stilles krav om at skal vurderes når planlegging og utnyttelse for enkelte områder skal fastsettes. Aktuelle kriterier vil være krav til luftkvalitet, støyreduksjon, uteareal, minimum solinnfang, tilfredsstillende lokalklima, andel parkareal og torg, uteareal for skoler og barnehager, ballfelt og idrettsanlegg, kulturminner og stedsidentitet, en viss variasjon av boligtyper og næringstyper samt en viss variasjon i høyder.

Støyåret 2018 - året da regjeringen innrømmet en pause i arbeide med støy
Oppdatert : 05 mars 2019
Skjermbilde 2019-02-11 10.19.01

Statsråd Iselin Nybø fikk jobben på vegne av klima- og miljøminister Ola Elvestuen å svare på spørsmål om støy i stortingets spørretime, og måtte innrømme at regjeringen hadde tatt pause i sin innsats mot støy.  

Støyåret 2018, slik Norsk forening mot støy ser det, brakte mange viktige erkjennelser om støy som forhåpentligvis kan bringe litt mer energi i samfunnets innsats for å redusere miljøforurensingen støy i Norge. Forskning gjør mer og mer tydelig at støy medfører betydelig helserisiko for dem som blir utsatt for vedvarende støy og at de som blir eksponert for slik forurensing har et rettmessig krav på at samfunnet står på for å eliminere denne forurensingen. I 2018 innrømmet regjeringen på spørsmål i stortingets spørretime at dens arbeid med å følge opp stortingets vedtatte nasjonale handlingsplan mot støy hadde stoppet opp. I den følgende oppsummeringen peke Støyforeningen på 5 sentrale forhold som understreker det kritiske i den norske innsatsen og ett punkt som - kanskje - kan gi grunn til litt optimisme. 

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan