Den internasjonale støyfrie dag (International Noise Awareness Day) arrangeres i år onsdag 26. april. Dagen markeres hvert år den siste onsdagen i april, og i år er det 28. gang at dagen markeres. Det er en spesiell dag satt av til å markere samfunnets støyutfordringer og skape bevissthet og forståelse for hva støy betyr for helse, velvære, hørsel  og livskvalitet for befolkningen. 

    Det er en dag for hver enkelt av oss til å føle på lydmiljøet rundt oss, og kjenne på hvordan vi vil ha det - og kanskje undres på hva vi gjør galt når vi og samfunnet ikke klarer å skape mer ro i våre bomiljøer. 

Tid for personlig ettertanke?

Bruk dagen til å finn sted og mulighet hjemme eller på jobb der du kan oppleve god stillhet, og kjenn etter hva det gjør med deg, pusten din, skuldre som senker seg og den indre roen.

   Lag et mentalt støykart over dine omgivelser og dine livsvaner. Finn de stille stedene og finn ut om du selv gir dine omgivelser. Skaff deg rede på aktuelle støygrenser som vi må rette oss etter i forhold til våre egne omgivelser. Tar du nok støyhensyn til dine naboer? Still også ransakende støyspørsmål til dine politikere. Ikke minst nå i et valgår.

Tips til bedre håndtering av støy

Våre politiske myndigheter har det viktigste ansvaret med å forbedre støysituasjonen i Norge. Men man kan tenke litt på sitt eget bidrag også.

Bruk dagen til å finn sted og mulighet hjemme eller på jobb der du kan oppleve god stillhet, og kjenn etter hva det gjør med deg, pusten din, skuldre som senker seg og den indre roen.

   Lag et mentalt støykart over dine omgivelser og dine livsvaner. Sørg for godt lydmiljø og respekt mellom  deg og dine naboer.  Finn de stille stedene og finn ut om du selv gir dine omgivelser. Skaff deg rede på aktuelle støygrenser som vi må rette oss etter i forhold til våre egne omgivelser. Still ransakende støyspørsmål til dine politikere. Ikke minst nå i et valgår. Nedenfor følger en rekke råd om hvordan støyjobben kan gjøres bedre i samfunnet.  

Reduser fartsgrensen på motorveiene og gi 27 000 boliger et helseforsvarlig lydmiljø, foreslår omlandskommunene som er verter for innfartsveiene til København. 

Nabokommunene til København har i samarbeid med landets ledende konsulentmiljø i Silent City prosjektet, utredet forslag som vil bringe 27 000 boliger under den støyplagegrensen som utsetter beboerne for helserisiko. Det vil gagne et sted mellom 50 og  65000 mennesker.

    Omlandskommunene til København er sterkt plaget av trafikkstøy og luftforurensing fra motorveiene og de andre hovedveiene gjennom kommunene, og foreslår som et hovedgrep å senke fartsgrensen på motorveiene til 80 km/t og på de andre hovedveiene gjennom kommunen til 50 km/t. Tidstapet for bilistene er beregnet til mellom 53 og 90 sekunder. Samfunnskostnaden av trafikkstøy i den danske hovedstadsregionen er beregnet til 2,4 DKK pr år (ca 3,8 milliarder NOK). Nyeste beregning fra det danske kreftinstitutt anslår at ca 400 dansker dør en for tidlig død hvert år som følge av støy.

     Støyhandlingsplaner med konkrete mål for støyreduksjon! Når så vi det i Norge? Det danske gjennomarbeidete initiativet med konkrete målsettinger om reduksjon, er drevet frem av ordførerne i kommunene! Når så vi det i stor skala i Norge? I det minste en plan med konkrete mål om å redusere eksisterende støy og antall støyplagete? Fellesorganisasjonen for Københavnsregionen samt 12 omlandskommuner har forent sine krefter i City Hush prosjektet som foreslår tiltak som vil redusere støyutsatte boliger med 25 %, dette er boliger som i dag er eksponert for støy som medfører helserisiko. 

     I Norge er det aktuelle anslaget for støyens samfunnskostnad 16,5 milliarder kroner/år. (se vårt

     Proporsjonalt vil kostnaden for Oslo trolig ligge over 5 milliarder kroner pr år. Bak tallene ligger det stor helsebelastning for mange personer, redusert livskvalitet, sykdom og for tidlig død. Det er helsesektoren som tar en stor del av regningen, mens ansvaret ligger hos hos overordnete myndigheter, og samferdselsministeren som eier støyansvaret. På tide å kreve at myndighetene tar ansvar og ser utenfor den vanlige sjablonmessige tilnærmingen til ansvaret.  

Les mer om det danske forslaget

Se også innspill til norske pol. partier.

Fete, brede og lave profildekk, tilpasset høy fart, racertempo i svingene og hastigheter som er ulovlig på nesten alle veier i verden! Denne utviklingen av dekk synes unødvendig i forhold til dagligdags trafikk. Den forklarer delvis at støynivået øker på veiene. Bredere dekk gir også mer rullemotstand, høyere energibruk og høyere utslipp. Også for elbiler.

      Sesong for å skifte dekk. Kanskje gjøre seg noen tanker om dekkene man velger? Overraskende for mange er at moderne biler støyer mer enn sine forgjengere 20-30 år tidligere. Støymessig har den tekniske utviklingen gått i feil retning. Årsaken er sporty, kule og fartspregete dekk og felger. Lavprofil, brede og harde dekk med stor markedsappell. Lekre å se på, vanskelig å overse, men også umulig å overhøre fordi dekkene bråker mer enn smalere dekk når du kjører.

     Brede dekk støyer mer, konkluderte Motor i 2010 (23.9.10). Bilbladet som har undersøkt støy i kjøretøy i flere tiår. I samme periode har også veitrafikkstøy til omgivelsene økt sterkt i Norge.

     I dagens linjelekre interiører med komfortable skinnseter, bør man paradoksalt helst ha musikkanlegget på for at dekkstøyen ikke skal kjennes for påtrengende når bilen kommer opp i fart.

     Motor´s målinger viste at i 1989–90 hadde bilene en innvendig støy på 62-68,5 dBA, mens støynivået for nye biler i 2010 lå på 67-72 dBA. Gjennomsnittet økte fra 65,6 til 68,7 dBA, dvs. at lydenergien ble fordoblet i perioden!  Med tanke på den innsats bilprodusentene i samme periode har lagt i å utvikle kjøreopplevelse og komfort for dem som sitter inne i bilen, må man gå ut fra at en moderne bil i dag også bråker dobbelt så mye for omgivelsene enn en bil anno1990. Med samme antall biler, dobbelt så mye veitrafikkstøy!

Årsmøtet 2023 - ga forsterket representasjon fra vestlandet, utnevnte flere varamedlemmer til styret, og diskuterte muligheter for støyarbeidet  fremover. 

Årsmøtet ble avholdt 28.mars  i Oslo. Tre av styremedlemmene var på valg. Årsmøtet fulgte valgkomiteens innstilling. To av styremedlemmene på valg, Hans Otto Watne og Ole-Erik Yrvin hadde sagt seg villig til en ny periode og ble gjenvalgt med akklamasjon. Kristn Sandaker hadde tidlig varslet at hun etter fire perioder ville tre ut. Hun ble takket av årsmøtet, og Marit Brevik fra Rogaland ble valgt inn som ny i styret. Styremedlemmene Ingunn Milford og Sven Brun var ikke på valg. Antall varamedlemmer ble utvidet med en person - Elisabeth Bøe, Viken. Hun ble valgt til varamedlem sammen med vararepresentantene Paal Sjøvall og Tim Hofer som sa seg villig til gjenvalg. I tillegg påtok Erik Abrahamsen, Vestland, seg rollen som observatør. Årsmøtet ble avholdt i Støyforeningens møtelokaler. Det deltok også medlemmer digitalt på Zoom. 

       På initiativ fra Even Klinkenberg, Oslo, var det satt opp en egen post på årsmøtet for å drøfte utfordringer og muligheter for foreningens arbeid videre. Det gav en fruktbar drøftelse av muligheter for å invitere medlemmer sterkere med i aktivitetsområder. Styre og stab vil arbeide for å utvikle planene for dette.   

       Avtroppende styremedlem Kristin Sandaker ledet årsmøtet. Årsmøtet benyttet anledningen til å takke henne for 8 års solid arbeid i styret.   

       Styregodkjent årsberetning, regnskap og virksomhetsberetning ble godkjent av årsmøtet. Beretningen med revidert regnskap ligger som pdf-fil nedenfor.

       Årsmøtet ble orientert om budsjett for 2023. Budsjettet er vedtatt av styret. Hovedtrekk i budsjettet vedlagt i pdf-fil nedenfor.

       Vedtektene for foreningen ligger som pdf-fil nedenfor. 

Årsmøtet holdes normalt hvert år innen utgangen av mars, etter innkalling fra styret minst 3 uker i forveien.

Støyforeningen anerkjenner fullt ut viktigheten av politiets samfunnsoppdrag, men mener likevel at etaten må overholde rammene som er satt av overordnet reguleringsmyndighet. Kommunaldepartementet bekrefter det.

I forbindelse med den pågående høring om ny, utvidet konsesjon for  politihellikoptene på politiets beredskapssenter, sendte Støyforeningen bekymringsbrev til Kommunal - og distriktsdepartementet. Fordi det pågående arbeidet med utvidet helikopterkonsesjon hadde tydelige føringer som ville svekke støyvernet i den opprinnelige statlige reguleringsplanen, spurte vi departementet om en ny konsesjon kunne oppheve bestemmelser i reguleringsplanen, og i tilfelle hvem som er tillagt myndighet til slike endringer. Departementet svarte med å sende brev til Luftfartstilsynet og presiserte at en ny konsesjon måtte forholde seg til reguleringsbestemmelsene. Det ser vi som en seier for vårt syn. Se vårt og departementets brev til Luftfartstilsynet i vedlagte filer.

Strekningen mellom gamle Bestum stasjon og Skøyen stasjon består av en rekke hensettingsspor for både togsett som ikke er i bruk og godstog. Håndtering av dette ekstra materiellet gir mye tilleggstøy i tillegg til den vanlige jernbanetrafikken. Trass i at området også har et jevnt slør av bakgrunnstøy fra E18, 150 - 200 m unna, opplever naboene til sporet støyen fra håndtering av togmateriellet som spesielt plagsom og vil ha tiltak.    

Eventyrer Jarle Andhøy og naboer går til sak mot Bane NOR på grunn av støy, viser sluttinnlegg sendt til Oslo tingrett. Han er også oppført som prosessfullmektig for den berørte nabogruppa på Bestum på Ullern i Oslo. Her ber saksøkerne om bedre støyskjerm, pluss erstatning på kr 250 000 for utgifter for måling av støyforurensning, som er betalt av Andhøys selskap GoAlive AS.

- Første brikken har falt
«Støyforurensningen har stor negativ påvirkning på bo- og livssituasjonen til saksøkere og øvrige naboer», står det i sluttinnlegget.
Saken er berammet i Oslo tingrett mandag til onsdag neste uke. Børsen har vært i kontakt med Andhøy, som foreløpig ikke hadde mulighet til å kommentere saken.
Mer

Som Askeladden forsøker vi å finne ting som kan være til nytte. Vårt område er støyforurensingen i samfunnet. Der vi leter er i partienes kommunevalgprogram. En og annen utgått frase finner vi vel, men stort sett er det tomt for utsagn av betydning om støy. Er det trollet som har fjernet all politisk ansvarsfølelse for støyforurensing? En av våre største folkehelseutfordringer. Vil vi ha politikere som viker unna ansvar?  

      Men vi har funnet noe som er verdt å nevne: Honnør til Bergen Høyre som har vedtatt noen viktige formuleringer: " « Arbeide med Avinor for å redusere støybelastningen fra fly- og helikoptertrafikk, og revidere kommunens handlingsplan mot støy» Det er også tatt inn et punkt om miljødifferensierte landingsavgifter på Flesland som blant annet kan brukes i forhold til støy.
En stor debatt om forslaget om å ta en fremtidig rullebane to ut av kommuneplanens arealdel endte opp med følgende endring: 
Endre fra: Fjerne arealavsetning til Rullebane 2 på Flesland fra arealplanen. Endre til: "Videre utvikling av Bergen lufthavn skal skje på en måte som reduserer støysonebegrensninger for arealutnytting».  

Send oss tips

   Er det noen av leserne som har funnet partiprogram med gode forpliktende formuleringer om støy? Tips oss gjerne. Med deres hjelp kan vi få en oversikt. Det er partier som tar støyansvar, som bør vinne prinsessa og halve kongeriket til høsten!