Boligstøy - regelverk

Bakgrunn

Mange er plaget av støy i boligen sin, enten det er fra naboer (se eget faktaark om nabostøy) eller ytre støykilder som veitrafikk, annen samferdsel, eller industri og næringsvirksomhet. For å vite hvor man skal henvende seg når det oppstår støyproblemer, er det behov for å vite hvordan lydforhold i boliger er regulert. (Se også eget faktaark om praktiske tiltak).

Om regelverket for støy i boliger

Nye boliger

De bygningstekniske lydforholdene i nye boliger er regulert av Byggteknisk forskrift, med veiledning. Forskriften forvaltes av bygningsmyndigheter, dvs. sentralt av Direktoratet for byggkvalitet, og lokalt av de kommunale plan- og bygningsmyndigheter som har fått delegert ansvar for den praktiske oppfølgingen og forvaltningen. I tvilstilfeller om tolkningen av forskriftens krav, kan man henvende seg til direktoratet.

Utemiljøet regulert av miljømyndighetene

Utemiljøet ved boliger er regulert av miljømyndigheter, dvs. Miljøverndepartementet og Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). Det bør settes krav til utemiljø i reguleringsplaner, og de kommunale plan- og bygningsmyndigheter skal følge dette opp. Se nederst på siden link Teknisk forskrift 1442 om støy i arealplanleging, samt veileder til denne.

Eldre boliger

For eldre bygninger gjelder krav til lydforhold i byggeforskriften som gjaldt da bygningen ble oppført, og miljøkrav som ble den gang satt i forbindelse med regulering av området. Hvis bygningen skal rehabiliteres eller ombygges, og rehabiliteringen er byggemeldingspliktig, kan nyere forskriftskrav gjøres gjeldende for utbedringene. Det skal likevel tas hensyn til hva som er rimelig å kreve. Lydforholdene skal ikke forverres ved oppussing eller rehabilitering fra det som gjaldt opprinnelig.

Grenseverdien på 42 dBA for innendørs støy gjelder for alle

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) angir grenseverdier for alle bygninger. Målet med denne forskriften er å «rydde opp» i de mest utsatte, eksisterende boligene med dårlig inneklima (inkludert støy) som skyldes transport og industrianlegg. Denne forskriften forvaltes av forurensningsmyndighetene, dvs. Vegdirektoratet, Avinor, Forsvarets bygningstjeneste, Jernbaneverket og Kystverket i samråd med Klif og Miljøverndepartementet. Grenseverdiene for støy i denne forskriften er for innendørs døgnekvivalent lydnivå på 42 dB for å gjøre tiltak og 35 dB for å gjøre kartlegging og tiltaksutredning. Disse grenseverdiene gjelder innendørs med lukkede vinduer og god ventilasjon og er, henholdsvis 12 dB og 5 dB, høyere (dårligere) enn det som kreves for nyere boliger i dag etter byggeforskrifter. Tiltaksplikten gjelder forurenseren. Hva som er regulert og hvilke grenser som er satt

 Den tekniske forskriften setter generelle krav til luftlydisolasjon (lyden som går gjennom veggen via luften), trinnlydnivå (lyden overføres gjennom fysisk berøring av golv), lydnivå (støy fra ulike typer lydkilder) og etterklangstid (hvor lenge lyden varer i rommet, ekko) i bolighus i form av beskrivelser om beskyttelse av brukerne mot støy, uten å sette tallverdier på disse kravene. Forskriften henviser til bl.a. bruken av Norsk Standard NS 8175:2008 «Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper for oppfyllelsen av kravene». Standarden inneholder de praktiske grenseverdiene for de fleste typer bygninger som forskriften gjelder for. I tillegg finnes en del bygninger som krever spesiell akustisk regulering eller tiltak, og som forskriftens overordnede krav gjelder for, og som ikke dekkes av standarden.

Krav til lydisolasjon og etterklang

Både luftlyd- og trinnlydisolasjonen skal sikre at støyen fra innendørs og utendørs lydkilder, f.eks. aktiviteter i naboleiligheter og i trappeoppgang, tekniske installasjoner i bygningen, vei-, fly- og togtrafikk, næringsvirksomhet, o.l. ikke skal være til vesentlig plage for beboere. Det er altså ikke krav om at det skal være helt stille, og minstekravene er ingen garanti mot at en del mennesker fortsatt kan sjeneres av støy. Med forskriftene er å sikre akseptable forhold for søvn, hvile og rekreasjon. Man skal heller ikke overhøre eller oppfatte vanlig samtale og aktivitet fra naboleiligheter i normal bruk. Kravene sikrer ikke at man ikke kan høre noen lyder fra naboen, for eksempel når ting faller hardt på golvet, det spilles høy musikk, skriking, boring, banking o.l. Lydisolasjonen skal samtidig hindre at man blir vesentlig plaget av støy fra utendørs kilder som transport, ventilasjonsanlegg, industri og næringslivsaktiviteter. Man skal heller ikke bli ofte vekket av støyen om natten.
 Forskriften setter krav til etterklangstid i trapperom og korridorer. Lang etterklang (ekko) i trappeoppganger kan være et problem for beboerne, spesielt for eldre og hørselshemmede.

De tekniske kravene til lydisolasjon er utformet på grunnlag av hvordan man kan måle støyen, etterklang eller lydisolasjonen. Det er derfor ofte vanskelig å forstå hva grenseverdiene innebærer uten faglige kunnskaper. Måten grenseverdier er satt på, skyldes at kravene skal være målbare og på den måten objektive, uavhengig av personlige oppfatninger som varierer.

Hvordan krav til støynivå er gitt

Forskriften setter grenseverdier (gjennom NS 8175) til støynivå innendørs fra bygningens faste tekniske installasjoner i selve bygningen, og fra ulike typer utendørs lydkilder slik som næringsvirksomhet, vei-, fly- og togtrafikk, samt tekniske installasjoner utendørs i samme eller i nærliggende bygninger. Disse grenseverdiene er målbare.
 Støyforholdene på stedet skal tas hensyn til allerede i forbindelse med reguleringsplaner og ved prosjektering av nye bygninger. I forbindelse med reguleringsplaner skal bygningens plassering og utforming vurderes og gjøres slik, at boligene blir minst mulig utsatt for støy. I et støybelastet boligområde, skal det settes krav til støynivå utendørs allerede når planen utarbeides for området. Det skal da også tas hensyn til kommende, planlagte virksomheter eller transportsystemer som kan bidra til den totale støybelastningen. Naboer og de som blir berørt av planer, kan påpeke under høringer av reguleringsplaner at området er støybelastet og kreve at det settes krav i planen slik at nødvendige støyreduserende tiltak gjennomføres for å unngå at bebyggelsen ikke utsettes for mer støy.
 I forbindelse med prosjekteringen av bygningen skal lydforholdene vurderes (evt. måles, beregnes) og hensynet til lydforholdene skal være med å sette betingelser for plassering, utforming og utførelse. Nødvendige akustiske tiltak skal følges opp under oppføringen av bygningen for å sikre at de minste grensene til lydforhold i bolig etter forskriften overholdes. Dette er både byggeherrens ansvar og en kontrolloppgave for de kommunale planleggings- og bygningsmyndigheter i forbindelse med byggemeldinger, reguleringsplaner og oppføring.

Hva du kan gjøre

Hva du kan gjøre som beboer eller forbruker i anskaffelse av en ny bolig - om lydklasser

Når man kjøper en ny bolig, eller når man skal få oppført en ny bolig, kan man spørre etter bedre lydisolasjon enn de minst kravene som forskriften tilsier. I dag er det en valgmulighet til å sette standardiserte, strengere lydkrav etter NS 8175 for å få bedre lydforhold i boliger. Standarden inneholder fire lydklasser som betegnes fra A til D. Grenser i lydklasse C oppfyller forskriftens minstekrav til nye boliger (som skrevet foran), og som man skal følge. Klasse D kan unntaksvis brukes i forbindelse med rehabilitering av eldre, verneverdige bygninger dersom lydforholdene etter klasse C ikke er mulig å oppnå.
 Lydklassene A og B er derimot frivillige å bruke, men grensene i disse klassene sikrer betydelig bedre lydforhold. Lydklasse B angir grenseverdier som skal sikre gode lydforhold for beboerne, men man er ikke sikret en «lydtett» bolig. Lydklasse A gir meget strenge grenser for lyd og støy som gjør at man kan kun unntaksvis merke lyder. Bygging av boliger med lydforhold som er beskrevet i disse klassene, øker byggekostnader, spesielt i klasse A. Dersom man skal forbedre lydforholdene i boliger generelt, er det behov for å endre byggeskikk. Standarden viser at man kan gjøre det bedre. På den måten kan forbrukerne selv påvirke utviklingen mot bedre lydforhold i boliger. En del av de andre nordiske landene (samt Estland og Tyskland) har også innført eller har under innføring tilsvarende system for lydklassifisering av boliger. Bruken av disse lydklassene er ennå begrenset, men har ført til at utbyggerne velger bedre lydisolering på enkelte deler av en bygning. Som forbruker kan man også be om dokumentasjon av lydforholdene.
Klager på lydforholdene i en nyoppført bolig rettes til byggeherren så fort man oppdager problemene. Dersom henvendelsene ikke fører frem, kan man klage til de kommunale bygningsmyndighetene, som kan pålegge byggeherren til å utbedre forholdene.

Hva du kan gjøre rent praktisk når du er støyplaget i en eksisterende bolig

Her er noen muligheter for å prøve å forbedre situasjonen:

Endring i støysituasjonen

Dersom det skjer endringer i støysituasjonen på stedet, kan man kontakte den som er årsak til denne endringen. For veitrafikkstøy, kan man henvende seg til de lokale veimyndighetene dersom det er en kommunal vei eller til Statens veivesen dersom det er en fylkesvei, riksvei eller europavei. For flystøy kan man kontakte Avinor, for jernbanestøy NSB og Jernbaneverket, og for støy fra vanntransport Kystverket.

Bygningsmessige endringer

Dersom det oppstår problemer på grunn av bygningsmessige endringer hos naboen eller i omgivelser, kan man henvende seg til de lokale bygningsmyndigheter. Dersom det er et borettslag med husordens regler, kan man også gå gjennom styret i borettslaget for å gjøre noe i fellesskap eller for å sette grenser for hva man kan gjøre i leilighetene eller regulere støyende aktiviteter.

Når klagen ikke fører frem

Dersom du ikke når gjennom via de nevnte kanalene, kan du kontakte de kommunale helsemyndighetene (avdeling for miljørettet helsevern) og klage på støyen. De kan komme på befaring og måle støyen samt å sette krav til støyreduksjon på grunnlag av helselovgivningen. I 1998 fikk helsemyndighetene nye retningslinjer fra Folkehelsa (nå FHI) som de kan bruke for å sette egne grenser for støyen. Disse anbefalte grenseverdiene er til dels strengere enn de som settes av bygnings- og miljømyndigheter. De vil også kunne pålegge støyfrie perioder, f.eks. i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid.

Fører ikke det frem, kan du prøve Konfliktrådet.

Som absolutt siste utvei kan du gå frem med en privat rettssak. Medlemmer av Norsk forening mot støy kan få inntil en halvtimes gratis konsultasjon med vår advokat, som er ekspert på støyjuss.

Hva du kan gjøre selv for å forbedre lydforholdene i egen bolig

Dersom du selv ønsker å utbedre støyforholdene i boligen din, har du flere muligheter for å gå frem på:
Du kan bruke en akustisk konsulent til å rådføre seg med og/eller lage et forslag til utbedringer. Dette er ofte kostbart, men fører til et garantert resultat. (Se eget faktaark når det gjelder fysiske tiltak som du kan gjøre).

Du kan bruke anvisninger og retningslinjer for lyd- og støyisolering som er utarbeidet av SINTEF Byggforsk

Du kan kontakte de kommunale myndighetene eller Enova for å få støtte til utbedringer i form av ENØK-støtte (varmeisolering og lydisolering kan kombineres)

Du kan kontakte veimyndigheter for støtte til fasadeisolering og støyskjerming av både innendørs og utedørs arealer dersom støynivået fra veitrafikken er tilstrekkelig høyt. Veimyndighetene har økonomiske støtteordninger til støybelastede boligområder.

Referanser

http://no.wikipedia.org/wiki/Fasadeisolering

Byggteknisk forskrift, med veiledning

Helseloven (erstatter kommunehelsetjenesteloven).

NS 8175.2008:  Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper. Norges Standardiseringsforbund

NS 8176 Vibrasjoner og støt – Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker

Miljøverndepartemenets retningslinje for behandling av  støy i arealplanleggingen, T-1442

Veileder til T-1442

Merk at Støyhåndboka er foreldet, og derfor fjernet fra nettet.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan