Miljørettet helsevern (MHV)
Ansvaret for miljørettet helsevern (MHV) ligger hos kommunen. Derfor kan du vanligvis henvende deg til kommunelegen eller tilsvarende (i Oslo bydelsoverlegen) hvis du plages av støy.
Helsedirektoratet har ansvaret for å følge med på utviklingen innenfor feltet. Et hovedmål er å forebygge spredning eller økning av faktorer som kan påvirke helsen vår i negativ retning. På bakgrunn av følge-med-ansvaret skal direktoratet utarbeide regelverksendringer og drive rådgivning for best mulig å kunne påvirke utviklingen innenfor feltet i en positiv retning. Besøk din egen kommunes nettsider. Der skal du finne et menypunkt som heter Miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter blant annet oppgaveområdene Omgivelseshygiene og Sosiale miljøfaktorer.
Omgivelseshygiene
Dette er den tradisjonelle delen av miljørettet helsevern. Det dreier seg om tilsyn og kontroll med alle typer faktorer i omgivelsene som direkte eller indirekte kan virke inn på folks helse. Det dreier seg om slike ting som luftforurensning, støy, inneklima, røykfrie innemiljøer, skadedyr, virkninger av husdyrhold, utslipp av farlige stoffer til luft, jord og vann, badevann, bassengbad, legionella og miljøfaktorer i barnehager og skoler samt flere andre ting. Mange kommuner har ikke et tilfredsstillende nivå på denne tjenesten. En undersøkelse som Helsedirektoratet har gjennomført, viser at særlig små kommuner vil ha nytte av å delta i et større kommunesamarbeid om dette saksfeltet.
1.januar 2012 trådte det i kraft en ny folkehelselov i forbindelse med samhandlingsreformen. Forskriftene for miljørettet helsevern.
Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd,
fastslår Helsedirektoratet. Støy kan også bidra til søvnproblemer og stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade.
Kommunens oppgaver med miljørettet helsevern
Forskrift om miljørettet helsevern er hjemlet i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 33.
Forskriften har som formål:
- å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,
- å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.
Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.
Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer.
Der annet regelverk (f.eks. plan- og bygningsloven) fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift er oppfylt.
Kommunens ansvar for miljørettet helsevern medfører ansvar for å ha oversikt over miljøfaktrorer i nærmiljøet. Derfor kan du be dem om å måle støyen om du har støyproblemner i nærmiljøet.
Miljørettet helsevern skal:
- behandle klagesaker fra publikum (forvaltningslovens regler for saksbehandling).
- drive forebyggende arbeid gjennom rådgivning og uttalelser i plan og byggesaker.
- ha oversikt over miljøfaktorer i nærmiljøet.
- drive tilsyn med virksomheter og helserelaterte risikofaktorer.
Lavest mulig støynivå
Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy og vibrasjoner, og effektene av støy vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer. Negative virkninger av støy kan være redusert prestasjonsevne, nedsatt søvnkvalitet samt innvirkning på kommunikasjon og sosial adferd. Eksempler på avbøtende tiltak for støy er gitt i Støyhåndboka (Statens forurensningstilsyn, 2001). Denne er nå trukket tilbake fordi opplysningene om regelverket er utdatert.
I forskriften om miljørettet helsevern står det at lavest mulig støynivå skal tilstrebes ved etablering og bruk av støykilder. Helsetjenesten må være en aktiv premissgiver i arealplaner og byggeplaner for å forhindre at støy ikke oppstår.