Støyskjermer og –voller brukes mest mot veitrafikkstøy, men hjelper også mot andre bakkenære støykilder: Jernbaner, idrettsanlegg, skytebaner, varmepumper osv.
Krav til en god støyskjerm
- Den må være absolutt tett
- Den må være så høy at du ikke kan se støykilden, og litt til (derfor kan du ikke støyskjerme mot flystøy eller vindturbiner).
- Den må monteres nærmest mulig støykilden. For å dempe lavfrekvent støy (basslyder) bør en bruke tunge materialer. For veitrafikkstøy spiller det mindre rolle.
- For å unngå refleksjoner må en bruke støyabsorberende materialer.
Støyskjermer lages i tre, betong, plast («Hammerglass» e.l.). Som du ser av tabellen, har materialvalget en viss – men ikke avgjørende – betydning for virkningen. En støyskjerm mot en vei kan ofte redusere støyen med 12-15 dBA, av og til nærmere 20 dBA hvis den lages høy nok
Støyskjermer demper all slags støy, men har best virkning mot høyfrekvent støy, f.eks. kurveskrik fra tog. Lavfrekvent støy (basslyder), f.eks. motorstøy fra tungtrafikk eller lastebiler på tomgang, dempes i mindre grad. En støyskjerm vil derfor også endre lydbildet så det blir mer bassdominert.
Mer (mye mer) om støyskjermer og støyvoller.
Idékatalog fra Statens vegvesen, PDF.
Tekniske detaljer fra Byggforsk (bare ingressen er gratis).
Vegetasjon og støy
Hekker o.l. har liten målbar virkning på støyen. Men vegetasjon har en generell støydempende effekt. Det gjelder særlig vegetasjon på taket, hvor en har beregnet en reduksjon på opptil 7,5 dBA.
Vegetasjon har også noen hyggelige bivirkninger som gjør at støyen kan føles mindre sjenerende utover det som kan måles:
- Lydbildet endres fordi de høyfrekvente lydene dempes mest.
- Bak en tett hekk blir støykildene ofte usynlige. Da oppleves støyen ofte mindre sjenerende.
- Vegetasjon skaper fuglestemning. Om fuglene kanskje ikke klarer å synge høyere enn drønnet fra motorveien, så virker bakgrunnsstøyen ofte mindre sjenerende når fuglene synger og kvitrer i forgrunnen.
Pål Jensen