Måling av støy

Bakgrunn og regelverk

Støyregelverket omfatter lover, direktiver, forskrifter, retningslinjer og veiledere (se annet faktaark). Regelverket fastsetter dels grenseverdier for ulike typer støy; dels er det mer alminnelig og upresist (som Grannelova eller Naboloven, og Lov om helligdagsfred). Regelverket skiller mellom ekvivalent støy (gjennomsnittelig støy over en gitt periode) og maksimalstøy (den sterkeste støyen).

Til planlegging av nye boligområder eller ny virksomhet finnes veiledende normer i Miljøverndepartemenets retningslinje for behandling av  støy i arealplanleggingen, T-1442 for støy fra

  • Veitrafikken inkl. trikk i gatene
  • Fly til og fra flyplassene
  • Jernbane, T-bane, bybane i egen trasé
  • Industri og næringsvirksomhet (inkl. pukkverk, industripreget landbruk og havbruk osv.)
  • Havner og terminaler
  • Vindturbiner
  • Motorsportsstevner
  • Skytebaner – for pistol og geværer opp til AG3 og jaktvåpen
  • Bygge- og anleggsstøy

For boliger og/eller anlegg fra 2005 og nyere opererer T-1442 med

  • Gul sone, en vurderingssone, hvor utbygging tillates hvis utbygger gjennomfører støydempingstiltak.
  • Rød sone, hvor utbygging skal unngås, og nye anlegg skal ikke utsette eksisterende bebyggelse for så sterk støy.

For utendørs veitrafikkstøy er grenseverdiene for Gul sone 55-65 dBA; for Rød sone >65 dBA. For andre støykilder finnes andre grenseverdier i retningslinjen. Områder med mindre støy enn i gul sone kalles av og til hvit sone eller grønn sone.

Det finnes også lover, forsrifter og retningslinjer for støy som ikke behandles i T-1442: Støy fra varmepumper og andre tekniske installasjoner, konserter, diskoteker, skjenkesteder osv. Naboloven (Grannelova) og Lov om helligdagsfred omhandler i prinsippet all støy og larm. Oslo har sin egen støyforskrift. Entreprenører kan få dispensasjon fra denne. For nye boliger som bygges i dag gjelder også krav i Byggeforskrift 97 (se Norsk standard 8175), som setter følgende minimumskrav: Den innvendige ekvivalentstøyen fra de nevnte utvendige støykilder skal ikke overstige 30 desibel A (dBA) målt over hele døgnet. Men maksimalstøyen, dvs. støytoppene når tungtrafikken eller et tog ´dundrer forbi`, eller et fly passerer ved landing eller avgang, skal ikke overstige 45 dBA i stue eller soveværelse om natten, for å unngå søvnforstyrrelser. For støy fra bygningens egne tekniske anlegg (vifter, pumper, vanninnstallasjoner) gjelder enda strengere krav. Hvis Byggeforskriftens krav ikke er innfridd, kan vedkommende boligkjøper klage og få erstatning, eller få boligkjøpet omgjort.

Mål støyen selv!

En enkel støymåling kan du gjøre selv. Den kan ikke erstatte en profesjonell måling, men denne koster typisk ca. 15 000 kr. En enkel måling kan gi en indikasjon, f.eks. hvis du finner at støyen er godt over eller godt under grenseverdiene. Ved avvik på 2-3 dB eller mindre fra grenseverdiene gir en enkel måling ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner.

Tips

  • Du bør bruke en Klasse-1 eller Klasse-2-støymåler. Klasse 1-målere koster adskillige tusenlapper. Klasse-2-målere koster 6-700 kr og mer. De er mindre nøyaktige og har færre funksjoner, men brukt riktig har de et avvik på maks 2,2 dBA (noen produsenter oppgir mindre avvik innen et visst dB- og frekvensområde). For profesjonelle målinger bruker gjerne Klasse-1-målere. Måleren rettes mot støykilden. For måling av utendørs støy ved huset (frittfeltverdier) måler du foran yttervegg, og foran et åpent vindu for å unngå refleksjoner (du kan også måle med lukket vindu for å beregne hvor mye refleksjoner har å si). Medlemmer av Norsk forening mot støy kan låne våre Klasse-1-måler, som i tillegg til funksjonene i grunnversjonen bl.a. kan brukes til frekvensanalyse. Måleren må hentes og leveres her på kontoret da vi ikke har kapasitet til å sende måleren i posten. Mange mobiltelefoner har apper eller funksjoner for støymåling. Disse er etter vår erfaring lite å stole på, men sammenlign gjerne side om side med en Klasse-1 eller Klasse-2-måler. De fleste støymålere egner seg ikke til å måle etterklang og vibrasjoner (strukturlyd). Mange målere kan ikke måle infralyd (dvs. så lavfrekvent lyd at vi ikke kan høre den, lavere enn 16 Hz). Vår måler kan måle ned til 8 Hz, dvs. litt ned i infralydområdet. Les bruksanvisningen grundig før måling. Kontakt gjerne Arbeidstilsynet på stedet, og kommunens avdeling for miljørettet helsevern (en del mindre kommuner deler denne tjenesten seg imellom). Disse kan ha en støymåler, selv om de ikke er forpliktet til det. Kontakt gjerne et konsulentfirma som driver med lydmålinger, f.eks. Brekke & Strand Akustikk eller Multiconsult. 
  • Står man og måler over tid, kan de sterkeste støytoppene bli registrert og notert, både utendørs og innendørs. I et offisielt måleprogram ville man nok bestemme maksimalstøyen «statistisk» til en maksimalstøyverdi, f.eks. den som bare overskrides i 5 % av tilfellene (dvs. 1 av 20), når trailere, tog eller fly passerer forbi.
  • Den gjennomsnittlige ekvivalentstøyen over et helt døgn er dessverre ikke så enkel å måle. Da må du måle i 24 timer og bruke en støymåler som kan «midle ut» den registrerte støyen på energimessig grunnlag. Deretter må det gjøres visse korreksjoner: For veitrafikkstøy målt utenfor fasaden på boligen, må den registrerte støyen i et tilfeldig døgn korrigeres dersom trafikkmengden var betydelig større eller mindre enn årsgjennomsnittet (ÅDT). Og er man på lengre avstand enn ca. 50 meter, kan vind og vær og meteorologi spille inn på målingene. For flystøy gjelder retningslinjene for gjennomsnittet av de tre sterkest trafikkerte månedene på flyplassen, og her gjelder også visse regler som gir et ´straffetillegg` for støy om natten og på kveldstid.
  • Unngå bakgrunnsstøy. Hosting og harking kan ødelegge en støymåling og skjer ofte ubevisst, passerende biler kan gi uvedkommende støytopper hvis du måler støyen fra en varmepumpe, osv.
  • Bruk gjerne en lydopptager når du måler støyen. På den måten kan du finne ut om f.eks. en støytopp over grenseverdiene skyldes støykilden du skal måle eller plutselig bakgrunnsstøy. Noen støymålere har en slik funksjon innebygget.
  • Med andre ord: Det er omstendelig, langvarig og kostbart å måle ekvivalentstøy, dersom man må skaffe seg konsulenthjelp med avansert måleutstyr. Derfor bør man i første omgang basere seg på å gjøre enkle beregninger med utgangspunkt i offisielle, nordiske beregningsmodeller. Disse finnes både for jernbanestøy, skytestøy og veitrafikkstøy.
  • Måling og beregning av veitrafikkstøy. Veitrafikkstøy er den støyen som rammer flest. Nordisk Beregningsmodell finnes i Håndbok 064 fra Statens Vegvesen, men krever litt teknisk kunnskap. For overslagsberegninger kan den følgende enkle tabell brukes, når man kjenner til eller har beregnet den gjennomsnittlige årsdøgntrafikken (ÅDT). Du kan også sammenligne målingene med en støykalkulator eller med et støykart (der det finnes) for å se om de virker rimelige. For alle riksveier eller veier/gater med riksveistatus i Norge, finnes ÅDT-tall tall hos Fylkesvegkontoret – bare ring og spør.
  • Dersom du bor langs en lokal gate eller kommunal vei, kan det lokale kommunale Vegvesen ha opplysninger. Hvis ikke, kan du telle trafikken i den mest trafikkerte tiden om morgen eller ettermiddag. Ved å telle i et kvarter, kan du regne ut timetrafikken. En grei tommelfingerregel er at døgntrafikken er ca. 10 ganger større enn timetrafikken. Trafikktelleustyr (registreringsboks, og ledning over veien) kan i enkelte tilfeller rigges til av Vegvesenet, etter henvendelse.
  • Hvis avstanden fra midten av veien/gaten er som angitt i tabellen, vil det ekvivalente grunnstøynivået utenfor fasaden bli som vist.
  • Følgende betingelser gjelder for grunnstøyen etter tabellen: Veien er nær horisontal, med asfaltdekke av god standard. Tungtrafikk, dvs. tyngre varebiler, lastebiler og busser, utgjør maks 10 % av trafikken. Kjørehastigheten er skiltet til 50 km/time. Det regnes med at det er noe grønt, trær, etc. mellom veien og huset.
bilstøy-tab

Noen korreksjoner må gjøres for veitrafikkstøy:

  • For hastighet: trekk fra 2 dBA for 30 km/t, legg til henholdsvis 1, 2 og 3 dBA for 60, 70 og 80 km/time.
  • For stigning: Legg til 1, 2 og 3 dBA for hhv. 3, 5 og 7% stigning.
  • For refleksjon fra bebyggelse på andre siden: Legg til 3 dBA dersom det er sammenhengende tett kvartalsbebyggelse på andre siden av gaten, legg til 1 dBA hvis det er glissen villabebyggelse og 2 dBA hvis det er sammenhengende støyskjerm på andre siden av veien.
  • For lyskryss: Legg til 4 dBA hvis man er inntil 20 m fra veikryss, 2 dBA hvis man er 30–40 m fra krysset eller midt på et bymessig kvartal.
  • For veibelegg: Legg til 2 dBA hvis veien har betongdekke eller betongstein, og 4 dBA mer hvis gaten har brostein av granitt.
  • For støyskjermer: Dersom det er bygget en støyskjerm mellom deg og veien, og du ikke kan se bilene over toppen av skjermen, vil støyen bli ca 10 dBA lavere enn uten skjerm. Mer eksakte beregninger kan være nødvendige i mange tilfeller.
  • For tungtrafikk: Trekk fra hhv. 3 og 1 dBA for 0% og 5% tungtrafikk. Legg til hhv. 1 og 2 dBA for 15 og 20% tungtrafikkandel.

Nå alle korreksjoner er gjort, har du ekvivalentstøynivået utenfor fasaden. Men hvis boligen belastes av flere typer støy, må man beregne det samlede støynivået, f.eks. fra både fly, vei og jernbane i enkelte tilfeller. Da kan det nok være lurt å kontakte en sakkyndig konsulent eller støysakkyndig ingeniør i kommunens tekniske etat (hvis slike folk finnes).

For flystøy finnes støysonekart rundt hver eneste flyplass, som definerer både ekvivalentstøy og maksimalstøyen i dBA. Plan- og bygningsetaten i kommunen har disse kartene, og kan ved henvendelse gi opplysninger om støynivået hvor som helst i naboområdene til flyplassene.Om flystøy rundt Gardermoen og støykart.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan