Lover og forskrifter

Lover og forskrifter (nynorsk føresegner) er juridisk bindende (unntatt hvis f.eks. kommunen gir en eller annen form for dispensasjon). Det gjelder f.eks. Naboloven (Grannelova), som fastslår at uturvande (unødvendig, utilbørlig) støy ikke er tillatt.

naboenjensen

Uturvande nabostøy er ikke tillatt. Tegning Carl Barks. Copyright © Walt Disney Production.

NB! Hvis du mot formodning skulle finne en lenke som ikke funker, så er det fint om du sender oss en e-post.

Vern mot støy på arbeidsplassen

Grenseverdier for støy på arbeidsplassen finnes i Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Den gjelder ikke for støyplagede naboer. Men også støyplagede naboer kan av og til ha nytte av den, for hvis den støyende naboen pålegges å dempe støyen, kan det også komme naboene til gode.

Arbeidstilsynets infoside om støy og helse.

Forurensningsforskriften

Forurensningsforskriften gjelder for innendørs støy fra følgende kilder utenfra: Vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. For enkelte andre typer støy gjelder lavere grenseverdier enn i denne forskriften. Den fastslår at hvis innendørs støy (med lukkede vinduer og ventiler) overstiger 35 dBA (gjennomsnitt), skal utbygger eller tiltakshaver (f.eks. Statens vegvesen hvis riksvei eller fylkesvei, kommunen for kommunale veier) kartlegge støynivået – og, hvis det overstiger 42 dBA, gjøre tiltak for å dempe støyen. Forskrifter sier ikke noe om hvilke tiltak som skal gjennomføres.

     42 dBA som gjennomsnitt inne er ekstremt mye. Du må nærmest bo kloss ved en motorvei, og/eller ha elendig lysisolasjon (utette vinduer) for å få slik støy.

   

Folkehelseloven og miljørettet helsevern (MHV)

Folkehelseloven, Lov om folkehelsearbeid (tidl. Kommunehelsetjenesteloven) sier at kommunene skal drive miljørettet helsevern (MHV), inkl. beskytte kommunens innbyggere mot helseskadelig støy. Dette hører inn under kommunens avdeling for miljørettet helsevern. I Oslo ivaretar bydelsoverlegene denne tjenesten. Enkelte mindre kommuner har gått sammen om MHV. MHV bruker ofte grenseverdier i annet regelverk for å fastslå hvorvidt støyen er å betrakte som helseskadelig. Den kan kreve at det blir utført støymålinger på eieren av støykildens bekostning, eller (sjelden) måle støyen selv.

     Begge parter kan klage inn MHVs vedtak til Fylkesmannen.

  

Forskrift om miljørettet helsevern

Denne forskriften har hjemmel i folkehelseloven. Formålet er

a) å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,

b) å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, bl.s. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Forskriften stiller miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer (§§7–8). Den ansvarlige for en virksomhet eller eiendom har opplysningsplikt og skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen (§13).

  

Oslos støyforskrift

Oslo er Norges eneste kommune og fylke med egen støyforskrift. Andre kommuner har full rett til å bruke forskriften når de gir konsesjon til f.eks. industribedrifter og skjenkesteder.

   

Naboloven (Grannelova)

Naboloven (Grannelova) kan brukes mot støy hvis støyen er å oppfatte som «uturvande», dvs. unødvendig i den forstand at støyansvarlig kan redusere støyen uten vesentlige ulemper.

naboenjensen

Uturvande nabostøy er ikke tillatt. Tegning Carl Barks. Copyright © Walt Disney Production.

Lov om helligdagsfred

Lov om helligdagsfred. Gjelder for støy på søn- og helligdager. § 3 sier at det «på helligdag fra kl 00 til kl 24…være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.» Også denne loven vektlegger altså hvorvidt støyen er å oppfatte som unødvendig. I tillegg presiserer den larm, ikke støy. Loven er brukt bl.a. mot motorisert gressklipping, men kan neppe anvendes mot biltrafikk eller viftesus.

Kjøretøyforskriften

Kjøretøyforskrften: §24 stiller støykrav for biler og motorsykler.

Trafikkreglene

Trafikkreglene kan brukes mot unødig støyende former for kjøring. §16 presiserer at unødig støy fra motorkjøretøy skal unngås: «§ 16. Forstyrrende kjøring og unødig støy m.m.1. I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass.»

burnout2

Unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass er ikke tillatt. Ill. Hotrodding

Produktkontrolloven

Produktkontrolloven sier bl.a.«§ 1. Lovens formål       Denne lov har til formål å:….b) forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende,

Kjøpsloven og Lov om forbrukerkjøp

Disse har mye til felles, men Kjøpsloven gjelder for alle kjøp, mens Lov om forbrukerkjøp bare gjelder for privatpersoner, ikke bedrifter. Lovene kan brukes hvis du har kjøpt et produkt (varmepumpe, kjøleskap, bil osv.) og:

  • Produktet støyer mer enn det som er oppgitt i spesifikasjonene.
  • Støyen er ikke din feil og skyldes ikke slitasje, manglende vedlikehold eller feilplassering. Du får ikke medhold hvis kjøleskapet støyer fordi du ikke har plassert det i vater, eller fordi to syltetøyglass klirrer mot hverandre.
  • Du klager i rimelig tid: Du bør klage på støy snarest mulig, selv om det kan ta tid å skaffe bevis i form av f.eks. støymålinger.

Merk at oppgitte støynivåer vanligvis er frittfeltverdier, målt på 1 m hold (for bl.a. store skipsmotorer oppgis ofte støy på 7 m hold). Hvis støykilden står f.eks. inntil en vegg, vil målt støy overstige frittfeltverdier pga. refleksjoner. Her finner du mer om beregning av dette for varmepumper, men beregningene kan også brukes for andre punktformede støykilder.

Kjøpsloven sier bl.a.:

« § 18. Opplysning om egenskaper eller bruk. (1) Reglene om mangler gjelder også når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.» Spesifikasjonene oppgir som regel frittfeltverdier 1 m fra støykilden. Hvis støykilden står f.eks. i et hjørne, vil refleksjoner gjøre at støyen overstiger den som er oppgitt i spesifikasjonene.

Hvis støynivå ikke er spesifisert, kan det være et skjønnsspørsmål hvorvidt gjenstanden støyer mer enn den skal. Et trenet øre (noen ganger også et utrenet) kan ofte høre hvorvidt også lydbildet er unormalt. Hvis en vifte f.eks. hviner, knurrer eller snerrer, kan det skyldes at den er slitt, dårlig vedlikeholdt eller ikke korrekt avbalansert.

Støy fra fritidsbåter

For fritidsbåter (inkl. vannscootere) finnes støygrenser i Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. Vel så viktig for støynivået er ofte at noen kommuner har innført en fartsgrense på fem knop (ca. 9,3 km/t) nærmere land enn f.eks. 150 m. Fem knop tilsvarer noe mer enn vanlig rask gange, men mindre enn jogging. Hvis du tar skritt på 90 cm i takt med Shady Grove av Bill Monroe & his Blue Grass Boys, holder du fem knop. I tillegg har enkelte kommuner innført restriksjoner på bruk av fritidsbåter i visse områder.

raskmusikk

Fem knop tilsvarer skritt på 90 cm i takt med denne musikken

Støykrav i Forskrift om maskiner

Forskriften gjelder for maskiner og motorredskap beregnet på utendørs bruk (unntatt motorkjøretøy som omfattes av veitrafikklovgivningen, båter/skip, militærutstyr, våpen m.m.).

For noen maskiner gjelder støygrenser

Spesifikke støygrenser gjelder bl.a. for motorgressklippere, gresstrimmere, håndbetjente betongbrekkere, kompressorer og en del større maskiner (som gravemaskiner, trånkraner).

Krav om støymerking

Mange maskiner og former for utstyr skal støymerkes – også en del utstyr hvor støykrav ikke gjelder:

  • Betongbiler, renovasjonsbiler, slamsugere, fliskverner m.m.
  • Motorredskap som motorgressklippere, motorsager, løvblåsere og selvgående snøfresere uten tilbehør.

Alkoholloven

Alkoholloven kan brukes hvis sjenerende fylleskrål eller støy fra skjenkested har sammenheng med skjenking av mindreårige (under 18), skjenking av åpenbart berusede personer (overskjenking) eller skjenking før eller etter lovlig skjenketid. Den brukes ikke mot f.eks. musikkstøy fra skjenkesteder.

Byggteknisk forskrift (TEK 97, 10 og TEK 17) og Norsk Standard NS 8175

ns8175

Kravene til isolasjon, støy fra tekniske installasjoner osv. finnes i Norsk Standard NS 8175

Byggteknisk forskrift omhandler også støy i bygninger: Den sier bl.a.: «§ 13-9. Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder (1) Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. (2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder.»

For et byggverk gjelder den versjonen av TEK som var aktuell da det ble oppført eller vedtatt oppført – eller sist ble rehabilitert. TEK 97, TEK 10 eller TEK 17. Disse TEK-ene er for det meste like. Et unntak er at TEK 17 har slappere krav til isolasjon mot fellesarealer i studentboliger. For øvrig brukes grenseverdiene for tillatt støy og vibrasjoner som finnes i to dokumenter fra Standard Norge:

Norsk Standard NS 8175: Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Den har grenseverdier for bl.a. etterklang, støy fra tekniske installasjoner - og minstekrav for isolasjon mot luftstøy og trinnlyd. 

Norsk Standard NS 8176: Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker.

NS-ene opererer med fire lydklasser og vibrasjonsskalaer, A-D, hvor A er best. Lydklasse C og Vibrasjonsklasse C tilsvarer minstekravene for å oppfylle Byggteknisk forskrift. For eldre bygninger kan NS-ene brukes veiledende. Også for NS-ene gjelder den versjonen som var aktuell da bygget ble oppført eller sist ble rehabilitert. For tekniske installasjoner (varmepumper, ventilasjonsanlegg osv.) gjelder grenseverdiene som fantes da de ble installert. NS 8175 kom første gang i 1997, med reviderte utgaver i 2005, 2008, 2012 og 2019. For bl.a. tekniske installasjoner fra før 1997 gjelder den aktuelle utgaven av byggforskroiften eller byggteknisk forskrift.

   

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag sier bl.a.

Ǥ 3. (forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag).

I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.»

§4 gir imidlertid en del unntak.

Husleieloven

Husleieloven  sier:

« § 5-2.Ro og orden

Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å opprettholde vanlig ro og orden i eiendommen. Leieren plikter å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleieren har fastsatt til sikring av god husorden.»

Hvis det står i husordensreglene at det skal være stille kl 22.00 på kvelden, så er dette altså juridisk bindende.

Straffeloven

Straffeloven, § 181. Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer

a) den alminnelige fred og orden,

b) den lovlige ferdsel,

c) omgivelsenes nattero eller

d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg,
straffes med bøter eller fengsel inntil to måneder.

På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.
Medvirkning straffes på samme måte.

Husordensregler

Disse er juridisk bindende. De kan inneholde f.eks.:

  • Et alminnelig krav av typen «ro etter kl. 22».
  • Uttrykkelige forbud mot spesifiserte former for støyende virksomhet, evt. i visse tidsrom, f.eks. «Ingen bruk av vaskeri etter kl. 22» eller «Ingen musikkøvelser etter kl. 21».

Bestemmelser for luftfart (BSL) og ulovlig lavflyvning

BSL kan brukes mot ulovlig lavflyvning. Halveres flyhøyden, vil støytoppen øke med ca. 6 dB hvis et fly eller helikopter passerer rett over deg.

 Om lavflyving skriver en talsperson for Luftfartstilsynet i en e-post bl.a.:

Det vises særlig til forskrift 7. februar 2003, nr. 252 § 2-5 om minstehøyder. Bestemmelsen lyder som følger:

§ 3-5. Minstehøyder

(1) Luftfartøy under VFR-flyging skal ikke flyges lavere enn 300 m (1.000 ft) over den høyeste hindring innen en radius av 600 m fra luftfartøyet over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft eller lavere enn 150 m (500 ft) over bakken eller vannet andre steder.

(2) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for avgang, landing eller når flygingen utføres med helikopter og skjer i samsvar med driftsforskrifter for ervervsmessig luftfart med helikopter eller det foreligger særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet.

(3) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for innflyging for treningsformål såfremt innflygingen ikke foretas over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft.

Hvis Luftfartstilsynet skal kunne følge opp saken er vi avhengig av mer konkret informasjon om hvem som flyr og om eventuelle brudd på regelverket.

Dersom det er nødvendig for å berge liv eller helse er imidlertid redningshelikopter unntatt fra generelle bestemmelser om minstehøyder med videre.

.

 

Borettslagloven (burettslaglova, brl) og eierseksjonsloven

Følgende kan være aktuelt i forbindelse med nabostøy:

Borettslagloven, § 5-11.
Bruken av bustaden og eigedommen
(1) Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.

(3) Andelseigaren kan ikkje utan samtykke frå styret bruke bustaden til anna enn bustadføremål.

..

Eierseksjonsloven  har noe tilsvarende i §25:

…Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte…

Som naboloven understreker lovene at det er urimelig eller unødvendig skade eller ulempe som skal unngås. Og som med naboloven er det et skjønnsspørsmål hvorvidt skade eller ulempe er urimelig eller unødvendig.

Borettslagloven fastslår også:
§ 5-17.Vedlikehald o.a. frå laget [borettslaget, vår bem.]

(2) Felles røyr, leidningar, kanalar og andre felles installasjonar som går gjennom bustaden, skal laget halde ved like. Laget har rett til å føre nye slike installasjonar gjennom bustaden dersom det ikkje er til vesentleg ulempe for andelseigaren.

§5-17 kan brukes hvis tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegg støyer, og støyen skyldes eller forverres av manglende vedlikehold. Grenseverdiene i den aktuelle utgaven av NS 9175 eller byggforskriftene gjelder uansett.

.

Plages du av støy i ditt nye hjem? Avhendingslova

Plages du av støy i ditt nye hjem? Sjekk avheningslova, eller få hjlep fra en jurist. Medlemmer av Norsk forening mot støy kan få inntil en halvtimes konsultasjon med vår advokat, som er ekspert på støyjuss.

Støy fra dyr: Hundeloven og lov om dyrevelferd

Generelt gjelder naboloven også for støy fra naboens husdyr og kjæledyr hvis støyen er urimelig eller uturvande. I tillegg finnes lover for dyrehold som også kan brukes i forbindelse med støy. Nedenfor følger utdrag fra disse lovene.

Hundeloven:

§ 28.Straff

Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig

c) ved støy eller på annen måte volder urimelig ulempe for øvrig.

Loven supplerer altså naboloven ved at den også presierer strafferammen. Merk at støyen fra hunden(e) skal være urimelig for å være straffbar.

Eksempel på kommunal forskrift

I tillegg gir hundeloven hjemmel for kommunene til å lage en forskrift om hundehold. Eksempler:

Flå i Buskerud

§ 4.Bestemmelser om ro og hygiene

I tettbygd strøk skal hund passes utendørs, slik at den ikke forstyrrer nabolaget med vedvarende støy.

Risør i Aust-Agder (Agder fylke)

§ 6.Om ro, orden og renhold

b) Hundeeier eller den som har ansvaret for hund, plikter å unngå at hunden skaper sjenerende støy og lukt for omgivelsene.

I Flå gjelder forskriften altså bare vedvarende og forstyrrende støy, f.eks. hvis en hund står ute og bjeffer og uler hele natten. I Risør kan den også brukes hvis f.eks. naboen tar en tur ut med bjeffende hunder tidlig om morgenen, selv om forstyrrelsen ikke er vedvarende.
Hundeloven presiserer at støyen må volde urimelig ulempe for å være ulovlig, mens ovennevnte forskrifter ikke presiserer noe om urimelig ulempe.

hundogkattx2

Av og til må litt hundestøy påregnes, men i dette tilfellet er den neppe vedvarende. Foto Pål Jensen

Lov om dyrevelferd

Denne loven har til formål å «fremme god dyrevelferd og respekt for dyr». Den kan brukes hvis du mistenker at støyen fra hunden(e) skyldes at de behandles dårlig. Normalt kontakter du Mattilsynet.

§5 sier også:

§ 5.Varsling

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

Dette gjelder altså mishandling eller alvorlig svikt.

   

Kommunale politivedtekter

Dette er forskrifter som vedtas av kommunestyret. De kan variere noe fra kommune til kommune. Normalpolitivektekten angir hva som kan reguleres i politivedtekt med hjemmel i politiloven § 14. Den er altså en slags mal, en bransjestandard, for hva kommunestyret kan vedta.

   

Viktig i forbindelse med støy er dette:

§ 2-1. Ro og orden på offentlig sted

På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk
som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl.
23.00 og kl. 06.00.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan