Lavfrekvent lyd og infralyd

Av Pål Jensen

dBA brukes mest i norsk regelverk

Med få unntak fastsettes krav til støy i Norge med måleenheten desibel A (dBA). Den legger størst vekt på de frekvensene vi hører best, dvs. mellomtonene. dBA gjenspeiler altså hvor mye støy vi hører. dBA-skalaen er enkel i bruk, og A-veiet lydnivå beskriver sjenansevirkningene av støy fra mange kilder på en tilfredsstillende måte. Men mange kan plages selv når de A-veide lydnivåene er langt under fastsatte grenseverdier. Grunnen til denne utviklingen er bedre støydemping av tekniske kilder og bedre lydisolering i boligene. Lyddempingen er klart bedre for høyfrekvente lyder enn for lavfrekvente lyder fordi lavfrekvent lyd har større bølgelengde. Dette innebærer at restlyden blir mer basspreget, og med tilstrekkelig styrke også mer plagsom selv uten store utslag i A-veiet lydnivå.

Hvorfor dBC?

Grunnen til at A-veide lydnivåer ikke beskriver støysjenansen for lavfrekvente lyder er at A-veiekurvens legger mindre vekt på basslydene. F.eks. reduseres en 50 Hz tone med 30 dB og en 20 Hz tone med 50 dB før de bidrar til A-veiet lydnivå. For C-veiekurven som brukes en del for å karakterisere lavfrekvente lyder, er dempingen hhv bare 1 og 6 dB ved de samme frekvensene. Dette innebærer at når er det stor forskjell mellom A- og C-veiet lydnivå (ca. 20 dB og mer), er lavfrekvensinnholdet i støyen høyt. Er forskjellen liten, er lavfrekvensinnholdet begrenset fordi støyen domineres av mellomtoner. I de norske retningslinjene for industristøy er det derfor anledningen til å fastsette krav til C-veiet lydnivå om støyen er spesielt lavfrekvent. I dagens byggeforskrifter (klasse C i NS 8175) er det krav til at lydnivået fra tekniske installasjoner i bolig ikke skal overskride 30 dBA (gjennomsnitt), 32 dBA (maks, med støymåler innstilt på Fast) eller 47 dBCpeak. Dette samsvarer med erkjennelsen om at lavfrekvensinnholdet i støyen begynner å bli plagsomt om C-veiet lydnivå ligger 20-25 dB over A-veiet grenseverdi. 

Infralyd = lyd som ikke høres, men…

Infralyd er pr definisjon lyder med frekvensinnhold opp til 20 Hz. I omgivelsene vil infralyd nesten aldri forekomme alene uten at det også er et betydelig energiinnhold for frekvenser over 20 Hz og/eller i mange tilfeller også samtidige vibrasjoner (rystelser). Lyder med et betydelig energiinnhold i frekvensområdet 20–ca. 100 Hz betegnes som lavfrekvent lyd. Mens høyfrekvent lyd absorberes og omdannes til varme ved lydforplantning gjennom luften, absorberes lyder under 300 Hz omtrent ikke. I tillegg påvirkes lyder under 100 Hz lite av terrengforhold som myk mark, busker og trær, og støyskjermer må være meget store for å ha dempende effekt. I praksis innebærer dette at lavfrekvente lyder dempes vesentlig mindre enn 6 dB eller mer som en vanligvis regner for mer høyfrekvente vanlige lyder fra punktkilder. I tillegg vil lyddempingen i alle vanlige bygningskonstruksjoner være dårlig i det lavfrekvente og best i det høyfrekvente området. Dette innebærer at på lang avstand vil restlyden fra vanlige kilder bli mer og mer lavfrekvent. Inne i godt lyddempede boliger vil hørbare kilder utenfra oppleves som bassrike.

Gode eksempler på lavfrekvent lyd/infralyd:

  • Fjern torden: Når tordenværet kommer nærmere, blir lyden ikke bare sterkere, men også mer høyfrekvent.
  • Fjern støy fra motorvei.
  • Musikkanlegg med kraftige basshøyttalere – mer utpreget når avstanden øker.
  • Ved kjøring med bil i høy hastighet med et av bakvinduene litt oppe. Det kan da oppstå en kraftig lavfrekvent lyd/infralyd rundt 20 Hz eller lavere på over 100 dB avhengig av kupéstørrelsen. Målinger i en minibuss viste at infralydstyrken ble mer enn firedoblet da farten øke fra 70 til 90 km/t.
  • Støy fra skipsmotorer
  • Støy fra lastebiler på tomgang.
  • Innendørs støy fra tungtrafikk i godt lyddempede boliger; biler (særlig lastebiler) på tomgang
  • Innendørs flystøy nær flyplasser med jettrafikk
  • Støy fra større fyringsanlegg
  • Støy fra vindturbiner
  • Lavfrekvente svingninger i større ventilasjonsanlegg,i næringsbedrifter med flere maskiner på nesten samme turtall, større eksplosjoner m.m.
  • De fleste lyder som ikke lar seg identifisere.

frekv-e18-2km

Fjern støy, f.eks. støy fra E18-motorveien ca. 2 km unna, domineres av lavfrekvent lyd og infralyd. Lave frekvenser til venstre. Infralyd er de to søylene på ytterste venstre fløy.

Sterk infralyd er et naturlig faresignal

Naturen er full av lavfrekvente lyder, deriblant infralyd. Sterke infralydkilder avgir lyder du på langt hold oppfatter som dype basslyder eller merker som vibrasjoner, rystelser eller ved at du føler deg kvalm, sjøsyk (engelsk noise stammer fra nausea, sjøsyke) eller uvel. Slike infralydkilder i naturen er bl.a. jordskjelv, vulkanutbrudd, tordenvær, tornadoer, orkaner, ildstormer, bolider (meteoritter som avgir lyd), svære brenninger, skred og isbreer som kalver. Når vi opplever infralyd fra slike fenomener som ubehagelig, kan det altså være en sunn reaksjon: De ovennevnte naturfenomener er farlige å oppleve på nært hold, og infralyden når frem til oss på lengre hold enn de lydene vi hører bevisst.

Helsevirkninger av lavfrekvent lyd/infralyd

Slik støy kan utvilsomt være helseskadelig, og skadevirkningene er mye av de samme som for annen støy. De er imidlertid vanskelige å kvantifisere bl.a. fordi lavfrekvent støy og infralyd ofte forekommer sammen med mer høyfrekvent støy. Vi har anslag for hvor mange friske leveår som går tapt pga. veitrafikkstøy, men vi kan neppe skille ut lavfrekvent støy og infralyd for seg. Noen angivelige skadevirkninger er også omstridt, i tillegg til at helseskader ved sterk støy (f.eks. et jetfly som bryter lydmuren) ikke nødvendigvis forekommer ved mer moderat støy (f.eks. fra vindturbiner, tunge trailere eller dunk-dunk fra utagerende bilstereo).

     Siden disse lydbølgene er vanskelige å stoppe enn mer høyfrekvent lyd, vil de utvilsomt lettere trenge dypt inn i kroppen. De viktigste dokumenterte virkningene av lavfrekvent lyd og infralyd er opplevelse av lyden som plagsom, unormal tretthet, tung i hodet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.. For infralyd i spesielle frekvensområder kan en oppleve resonanser i kroppsdeler ved kraftige lydtrykk over 125 dB. Vanskeligheter med å snakke og svelge når det er kraftige lyder i 2-15 Hz-området, vibrasjoner i magen og kvalme i 5-15 Hz-området, pustebesvær i 15-20 Hz-området. (Mer om infralyd)

Mindre forskjell mellom såvidt hørbart og ubehagelig

En av grunnene til at lavfrekvente lyder ofte oppleves som ubehagelige, er hørselens begrensede dynamikk i det lavfrekvente området. For en normalthørende vil det for frekvenser på ca. 500-5000 Hz være ca. 120-130 dB forskjell i styrke mellom det svakeste og det sterkeste en kan høre, og som ikke oppfattes som ubehagelig. I det lavfrekvente området vil dette området være redusert til ca 80-90 dB ved 50 Hz og 30-40 dB ved 10 Hz. I praksis innebærer dette at for lavfrekvente lyder og infralyd vil en heving av lydstyrken over høreterskelen medføre en kraftigere økning av hørselsopplevelsen enn for mer høyfrekvente lyder, og avstanden opp til ubehagsterskelen er mye mindre. Denne erkjennelsen har medført at i forslag til grenseverdier for lavfrekvent lyd/infralyd ligger grenseverdien nær høreterskelen.

I et svensk forslag har man anbefalt at det ikke skal være hørbare lyder innendørs i boliger under 50 Hz. Socialstyrelsen anbefaler følgende grenseverdier:

lavf-sve

Ofte vanskelig å dempe lavfrekvent lyd og infralyd

Det er begrenset hva en selv kan gjøre for å redusere lavfrekvent lyd og infralyd. Generelt kreves tunge bygningskonstruksjoner for å bedre lydisoleringen i bygninger. Skjermingsanlegg for å avskjerme støyen må ha store dimensjoner. Aktiv lyddemping med motlyd kan være et effektivt tiltak i avgrensede rom som ventilasjonsanlegg når støyen er kraftig i det lavfrekvente området. Motlyd er også forsøkt brukt i fly lokalt i passasjersetet og for togførere. Kilderettede tiltak blir ofte kompliserte og må vurderes fra sak til sak. Hvis lavfrekvenslyden skyldes positiv interferens mellom maskiner på tilnærmet samme turtall (svevning), bør man gjøre noe med turtallene. Ellers vil vibrasjonsisolering, bedre lyddempere på eksosutslipp, bedre avbalansering av roterende deler o.l. kunne være aktuelle tiltak. Fordi det ikke finnes ett enkelt eller noen få greie tiltak mot lavfrekvent lyd, er det ikke mulig å angi enkle regler for mottiltak. Har man et lavfrekvensproblem, bør man kontakte eksperter. Ofte vil tiltak kunne bli meget omfattende. I eksempelet nevnt ovenfor med bilen, er det enkelt. Lukk vinduet!

Har regelverket ingen krav for infralyd?

For infralyd finnes ingen presise grenser i regelverket, bare indirekte og upresise bestemmelser:

  • Norsk Standard NS 8176 setter grenseverdier for vibrasjoner i bygninger. Vibrasjoner skyldes ofte infralyd.
  • Flere grenseverdier gjelder for dBC (se ovenfor). Høye dBC-verdier omfatter gjerne mye lavfrekvent støy (basstoner). Med disse følger ofte mye infralyd, slik at krav om demping av lavfrekvent støy ofte også gir mindre infralyd.
  • Folkehelseloven http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html , §4, sier bl.a.: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Og infralyd kan påviselig være helseskadelig.

Kan infralyd måles?

Noen støymålere – ingen til under 1000 kr, så vidt jeg vet – kan måle infralyd. Norsk forening mot støys Klasse-1-måler med frekvensanalyse kan måle infralyd ned til 6,3 Hz.

Referanser

Wikipedia om infralyd

Engelsk Wikipedia om infralyd

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan