Hva betyr dBA, SPI, GP osv.?

Stammespråket i støybransjen er ikke alltid like selvforklarende. Her er et forsøk på forklaring.

dB, desibel = måleenhet for lydtrykk. En økning på 10 dB tilsvarer en tidobling av lydtrykket, mens 3 dB mer er en fordobling. Ørene våre oppfatter en økning på 10 dB som omtrent en dobling, mens vi oppfatter en økning på 3 dB som en liten økning. Når du sykler, kan du derfor ha vanskelig for å høre om det kommer én eller to biler bak deg. 0 dB er den svakeste lyden vi kan høre. Den tilsvarer visstnok lyden fra en musunge som tisser på et trekkpapir 1 m borte.

db-skala

dB-skalaen

dBA, desibel-A: En dB-skala som legger størst vekt på de frekvensene ørene våre oppfatter best, og som er mest brukt i støyregelverket. Støynivået for ulike maskiner osv. oppgis som regel i dBA og gjelder ved en bestemt avstand - ofte 1 m for mindre maskiner, varmepumper osv. - og 7 m for f.eks. store aggregater eller skipsmotorer. Frittfeltstøyen (dvs. på åpen mark, uten refleksjoner) fra en punktformet lydkilde avtar normalt med ca. 6 dBA når avstanden til kilden fordobles. 

dBC, desibel-C: En dB-skala som vektlegger alle hørbare frekvenser likt, bortsett fra at de høyeste og laveste frekvensene vektlegges litt mindre. dBC brukes noen få steder i regelverket:

Grense for støyspisser i arbeidslivet (LCpeak) = 130 dBC, målt ved arbeidstagerens ører (dvs. bak evt. hørselsvern)

Grense for innendørs musikkstøy (fra bar, diskotek o.l.) hos nabo = 47 LCFmax (maksverdi med støymåler innstilt på Fast)

dBZ: dB-skala som legger like stor vekt på alle hørbare frekvenser.

C-A viser differansen mellom dBC og dBA. Stor differanse tyder ofte på dominans av lavfrekvent lyd fordi denne vektlegges lavt på dBA-skalaen.

LAekv = LAeq = gjennomsnittsstøy i dBA i en nærmere angitt tidsperiode

dB LpAeq,24h = gjennomsnittsstøy i dBA over døgnetL 

F Max = dB FMax høyeste støyverdi i perioden, med støymåler innstilt på Fast

Peak absolutt høyeste støynivå (støyspiss) i perioden; må ikke forveksles med Max

LCPeak absolutt høyeste støynivå (støyspiss) i perioden; målt i dBC. Brukes bl.a. i Arbeidsmiljølovens støyforskrift, hvor øverste grense for LCPeak er 130 dBC. Ved en Metallica-konsert på Valle Hovin våren 2012 ble det målt LCPeak på 145 dB.

Lden (den står for Day Evening Night) = gjennomsnittsstøy gjennom døgnet, hvor støy om kvelden (kl. 19-23) og natten (kl. 23-07) tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra. Lden brukes mye i regelverket. Lden beregnes ved at støyen fra én bil eller ett tog om kvelden eller natten regnes som tilsvarende henholdsvis 3,16 (som kan avrundes til 3) og 10 biler eller togpasseringer.

dB 5LAF = støynivået i dBA som ikke skal overskrides av mer enn 5 % av hendelsene (støytoppene), med støymåleren innstilt på «Fast»

dB 5LAS = støynivået i dBA som ikke skal overskrides av mer enn 5 % av hendelsene (støytoppene), med støymåleren innstilt på «Slow»

GP, Generell plagegrad eller gjennomsnittlig plagegrad = Hvor mye plage en gjennomsnittsperson opplever ved et visst lydnivå fra en bestemt kilde på en plagegradsskala fra 0 til 1. GP bestemmes etter spørreundersøkelser på steder med et kjent støynivå. Ved et gjennomsnittlig støynivå (LAeq, målt utendørs, ved mest utsatte yttervegg) på 55 dBA er GP omtrent som følger: Veitrafikk og industri med jevn støy 0,24, jernbane 0,17, flytrafikk 0,33, bygg og anlegg 0,44.

støy-plagegrad-vei

Plagegrad for veitrafikkstøy som funksjon av Lden – målt utenfor bolig (frittfeltmåling). Basert på norske undersøkelser (kilde: Helseeffekter av vegtrafikkstøy, Statens Vegvesen). Gul og rød stolpe er inntegnet av oss og viser plagegrad ved nedre grense for henholdsvis gul og rød sone.

Hz (Hertz), svingninger pr. sekund, mål for frekvens. Hørbare frekvenser er ca. 16-20 000 Hz.

Inversjon, temperaturinversjon, det at kald luft ligger under varmere luft. Dette kan føre til at lyden fra en fjern støykilde (100 m og mer) høres bedre enn ellers fordi lydbølger som går oppover avbøyes nedover når de treffer det varmere luftlaget. Ved en inversjon kan derfor en måling av fjern støy gi betydelig høyere resultater enn gjennomsnittet for støykilden. Bakkeinversjon dannes om kvelden og natten i stille klarvær. Midtvinters kan den bli liggende i dagevis og nå betydelig høyde. Når lyder høres godt i tåke, skyldes det at (bakke-)tåke henger sammen med inversjon. Andre tegn på inversjon er at røyken fra skorsteiner og andre synlige luftforurensninger flater ut istedenfor å stige (og gjøre den såkalte luftkvaliteten i visse byer enda dårligere), rim på bakken også ved varmegrader (i 2 m høyde), og regn ved temperaturer under null.

kHz, kilohertz 1000 Hz. 

Etterklang, etterklangtid, (engelsk: reverberation) tiden det tar for en lyd å reduseres med 60 dB. Mye etterklang gir «dårlig akustikk». Uten etterklang, f.eks. hvis du står på et islagt vann og leser opp et dikt, høres stemmen sped og svak. Norsk Standard NS 8175 (lydforhold I bygninger) har maksgrenser for etterklang, f.eks. 0,6 s for oppholdsrom i barnehager. Gardiner, tepper, inventar osv. kan redusere etterklangen.

Frittfeltverdi eller frittfeltstøy, støynivået for en lydkilde på prærien eller annen åpen, plan flate uten refleksjoner. Som regel oppgis denne når produsentene oppgir støynivå for f.eks. varmepumper og kjøleskap. I praksis blir støynivået ofte høyere pga. refleksjoner, jf. Jan Oddvar Froms artikkel om varmepumper.

Lavfrekvent lyd, basstoner, lyd i nedre del av det frekvensområdet vi hører. Slik lyd er langbølget og bærer derfor lenger enn mer høyfrekvent lyd. På lang avstand fra f.eks. et tordenvær eller en rockekonsert hører vi derfor best lavfrekvent lyd. Lastebiler på tomgang, store skipsmotorer og transformatorer avgir ofte lavfrekvent støy. Regelverket tar til en viss (men nokså liten) grad hensyn til lavfrekvent støy.

Høyfrekvent lyd ligger i øvre del av det frekvensområdet vi hører. Hylende ambulanser, barneskrik, vinkelslipere, gresshoppesang og summingen fra en mygg er typiske eksempler. Ved hørselstap forsvinner gjerne først evnen til å høre høyfrekvent lyd. Høyfrekvent lyd er lettere å skjerme enn lyd med lavere frekvenser.

Infralyd er definert som lyd med lavere frekvenser enn 20 Hz. Folk flest hører ikke infralyd, men noen hører infralyd (særlig kraftig infralyd) med frekvenser nær 20 Hz. Vi kan likevel bli påvirket selv om vi ikke hører lyden, men det norske regelverket for håndtering av infralyd er mangelfullt, og infralyd teller ikke i de dB-skalaene som brukes i regelverket. Infralyd forplanter seg meget godt. Enkelte store dyr, f.eks. elefanter, kan høre og kommunisere med infralyd, I musikk brukes infralyd svært sjelden. Normalt er laveste tone på et piano 27½ Hz, og på en kontrabass 33 Hz. Enkelte spesialbygde subwoofere kan gi infralyd, likeså den laveste strengen på en oktobass (en slags forvokst kontrabass) og spesialbygde kontrabasser, pianoer og kirkeorgler.

Luftstøy, støy som forplanter seg gjennom luften, inkl. strukturstøy (støy som forplanter seg gjennom f.eks. bygninger) som omdannes til luftstøy. Ved vanlige støymålinger måles bare luftstøy. Når en snakker om støy eller lyd, menes vanligvis luftstøy eller luftlyd.

Lydklasser, mål på bygningers lydforhold: (Luft)lydisolasjon, trinnlydisolasjon, etterklangtid, støy fra tekniske installasjoner osv. Av lydklassene A-D er A best. Lydklasse C er å oppfatte som minstekrav for nye bygninger og nye installasjoner i h.t. Byggteknisk forskrift (TEK 10). Den er ment å gi tilferdsstillende lydforhold for folk flest, men inntil 20 % kan bli til dels sterkt plaget også av støy innenfor grenseverdiene for Lydklasse C. Lydklassene A og B er frivillige, men brukes sjelden i praksis. Lydklassifiseringen finnes i Norsk Standard NS 8175. - For vibrasjoner finnes tilsvarende klassisifering i Norsk Standard NS 8176.

Lydreduksjonstall, vanligvis kalt Rw, støyisolasjonens evne til å redusere luftstøy; måles i dB (som regel dBA). Rw er en laboratoriemålt verdi, mens R'w er målt i felten.

Ofte oppgis Rw+C, hvor C er en korreksjonsfaktor for et bestemt lydspektrum (frekvensområde). Dette skyldes at lavfrekvent lyd (basstoner) vanligvis dempes mindre enn høyere frekvenser.

lydreduksjon-gyproc

Lydreduksjon. Minstekravet er 55 dB mellom boliger, og 60 dB mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg o.l. Dette gjelder for boliger fra 2008 og nyere ifølge Norsk Standard NS 8175:2008 og 2012. Ved rehabilitering anbefales minst 50 og 55 dB. Ill. Gyproc.

Rentone, dvs. at lyden domineres av én frekvens eller noen få nærliggende frekvenser. Lyd fra togfløyter, trafostasjoner og enkelte elektriske apparater er typiske eksempler - likeså summingen fra en blomsterflue som står stille i luften. En erfaren akustiker vil høre at en lyd har rentonekarakter; ellers kan den også dokumenteres med en støymåler med frekvensanalyse. Rentonestøy oppleves ofte mer sjenerende enn mer blandet støy, og for enkelte typer støy er grenseverdiene lavere hvis støyen har rentonekarakter.

SPI, støyplageindeks = GP x antall personer som utsettes for vedkommende støykilde (GP = generell plagegrad, et ubenevnt tall mellom 0 og 1).

Trinnlydisolasjon, evnen til å redusere trinnlyden når noen f.eks. går på gulvet over deg. Norsk Standard NS 8175 har krav til trinnlydisolasjon i forskjellige lydklasser. Lydklasse C er å oppfatte som et minstekrav for å oppfylle kravene i byggteknisk forskrift. Her er grenseverdien for trinnlydisolasjon (normalisert trinnlydsnivå, L’ n,w) mellom boenheter 53 dB. Trinnlydisolasjonens kvalitet er ikke lett å måle med en vanlig støymåler. Forenklet sett bestemmes tallet ved at en standardisert bankemaskin plasseres over etasjeskilleren, og lydtrykknivå måles i rommet under.

Ultralyd, lyd med så høy frekvens at vi ikke hører den. Evnen til å høre høye frekvenser avtar med årene (ikke bare pga. støyskader). Derfor hører barn vanligvis høyere frekvenser enn voksne, ofte over 20 kHz. Bl.a. katter, hunder og små pattedyr som gnagere, spissmus og flaggermus hører høyere frekvenser enn mennesker. Ultralyd er kortbølget og forplanter seg derfor sjelden langt.

Vibrasjoner, lyd som setter væsker eller faste stoffer (f.eks. sengen din) i svingninger. En vanlig støymåler egner seg ikke til å måle vibrasjoner, men vibrasjonsmålere fås kjøpt, og flere akustikkfirmaer tilbyr vibrasjonsmålinger. Norsk Standard NS 8176 setter krav til isolasjon mot vibrasjoner i bygninger.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan