Enkelte ringer oss og spør om de overhodet har rettigheter angående støy, eller om det er fritt frem for den som støyer. Og du har rettigheter. De fleste former for støy reguleres og begrenses av et regelverk. Detaljene finner du i de andre faktaarkene vår, men i hovedsak kan regelverket inndeles i:
- Direktiver, f.eks. EUs støydirektiv. De er juridisk bindende.
- Lover og forskrifter, som er juridisk bindende. Noen av disse er presise. Andre er generelle, med uttrykk som «utilbørlig larm» og «uturvande» plage for naboene. Slike lover brukes etter skjønn, og i tråd med tidligere rettspraksis.
- Veiledninger og retningslinjer. De er ikke juridisk bindende, unntatt hvis de brukes f.eks. av en kommune når den gir konsesjon til et industrianlegg eller et skjenkested.
Likevel ingen garanti mot støyplager
Sterkt forenklet er regelverket laget slik at folk flest ikke skal sjeneres av støy. Men regelverket er ingen garanti mot støyplager. Det har flere årsaker:
- Håndhevingen er ofte mangelfull.
- En del av regelverket er ikke juridisk bindende; det inneholder mye «bør» og «helst» istedenfor «må» og «skal». F.eks. dokumenterer Oslos handlingsplan mot støy 2013-2018 at 64 % av innbyggerne har veitrafikkstøy over grenseverdiene for gul sone i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.
- Folks følsomhet for støy er svært forskjellig, i tillegg til at enkelte har arbeid eller hobbyer som er ytterst følsomme for støy.
- Lavfrekvent støy, og særlig infralyd, dekkes dårlig.
Pål Jensen